Etter å ha passert endeløse rekker av skrammel, støvete bølgeblikk og bulkete rekker av hus og rot, stanser vi bilen og går ut. På den åpne plassen av søppel og grus løper noen barn barbeint og innbitt etter en fillete fotball. Da de får øye på oss bryter to barn ut av leken og skriker noe mot bølgeblikket og bildekkene på den andre siden av plassen. Snart er de tilbake og kommer springende mot oss med et stort flagg mellom seg. Jeg vil aldri glemme smilet — rankheten i de små kroppene - og skinnet i barnas øyne da de bar det palestinske flagget mot oss. Opp fra støvet av krenkelse og fattigdom løfter de håpet mot meg og viser meg innsiden av flagget.Bland litt gult i det røde og mer hvitt i det blå og det norske flagget vil straks miste spenst og verdighet. Tøver du med fargene eller formatet i et flagg vil kun ironien stå igjen. Flagget er det ypperste av alle ikoner. Det er nasjonens fortelling og speil.Kan en nasjon ha flere enn ett flagg? Eller flere enn én fortelling? Nå er det riktignok ingen som har tatt til orde for at vi skal ha flere flagg i Norge, men flere har slått til lyd for at vi kan bruke ulike nasjonalflagg på grunnlovsdagen 17. mai. Kulturelt mangfold og sosial likeverd er et uttalt mål for sosialdemokratiet. Det finnes ingen andre svar på globaliseringens utfordringer enn aktivt å legge til rette for kulturelt mangfold. Det er en stund siden sigøynere, tatere, samer og andre omstreifere ikke fikk ly og ro i det nasjonale fellesskapet. De ble sett på som bærere av dårlige gener og i et monokulturelt samfunn var de en trussel mot den sosiale orden. Senere kom pakistanere, tyrkere, chilenere og vietnamesere til landet. Men i motsetning til tidligere blir de ikke møtt av statsapparatene med den samme monokulturelle ideologien som tidligere hadde jaget taterne i fengsel og kuet samiske barn til lydighet i skolestua. Restene av den monokulturelle ideologien lever derimot i folkedypet og har Siv Jensen og Fremskrittspartiet som bannerfører. Består et flerkulturelt samfunn av flere nasjoner eller av kun av flere kulturer? Og hva er forskjellen og konsekvensene? Det er ikke tilfeldig at vi ikke kaller oss et flernasjonalt samfunn, til tross for at det som kjennetegner en nasjon er felles språk, felles kultur og historie. Samene danner en nasjon med tilhørende politiske og administrative institusjoner, men underordnet den norske stat, det norske rettsapparat, regjering og storting. Det er åpenbare likheter mellom den vietnamesiske og somaliske kulturen/nasjonen og den samiske, men det er også store forskjeller. Den avgjort mest åpenbare forskjellen er at samene danner en nasjon innenfor et avgrenset geografisk og kulturhistorisk område, og det er denne forskjellen som gir legitimitet til egne politiske og administrative organer. Og et eget nasjonalflagg.I et flerkulturelt samfunn danner mangfoldet et nytt fellesskap. En ny nasjon. I likhet med USA, som i stor grad og vel så mye er en visjon som et kontinent, er også Norge som resten av Europa, blitt internasjonalt og flerkulturelt orientert. Men nettopp fordi det nye fellesskapet utfordrer majoritetens revir, må alle som er med på å danne det nye fellesskapet i enda sterkere grad hegne om og velge seg de symboler og institusjoner som kan samle og danne den nye nasjonen.I motsetning til mange andre land som viser militær makt og statsapparatenes styrke og enhet på nasjonaldagen, har Norge som kjent en helt annen tradisjon. Her er det folket som mobiliserer! Hver bygd og by lager fargerike opptog av flagg og sang. Et mangfold av ulike dialekter og bunader. Barn i rekker og rad fra ulike skoler, land, bydeler, idrettslag og foreninger. Et karneval av mangfold og samhørighet! På tross av ulike dialekter, bunader, folkedrakter, musikkorps, skoler og lag, samles alle under ett felles symbol. Det er denne folkelige rankheten som gir flagget symbolkraft og innhold, fordi det svulstige, aggressive og forføreriske - det som kjennetegner nasjonalismen - ikke er klebet til det. Derfor har det norske flagget forutsetninger for, og tradisjon i seg, til å forene og samle det flerkulturelle Norge under en felles visjon. Og kanskje mer enn noensinne er behovet for å samle seg under felles verdier og symboler aldri vært viktigere. Nye generasjoner må gi nytt innhold til nasjonaldagen. Mine foreldre og besteforeldre hyllet henholdsvis frigjøring fra okkupasjon av nazistene og løsrivelse fra unionen med Sverige. Hvilke erfaringer har mine barn, som verken har opplevd krig og undertrykkelse, som kan gi innhold og mening til nasjonaldagen? Jeg vil hevde at evnen og viljen majoriteten har til å integrere og inkludere mennesker fra andre kulturer og andre land, i stor grad vil avgjøre om vi lykkes i å opprettholde og utvikle demokratiet og velferdssamfunnet i fremtiden. Dette vil være nasjonsbyggingsprosjektet i det postnasjonale samfunnet. 17. mai må utvide og vitalisere sitt innhold. Vi skal i fellesskap markere og hylle at Norge er et flerkulturelt samfunn. De bærende verdier som er nedfelt i grunnloven om toleranse, frihet og folkestyre vil få ny vitalitet for nye generasjoner. Og det norske flagget vil være det samlende symbolet for et større fellesskap og et nytt mangfold.Terje NæssFagforeningsleder ved Xstrata Nikkelverk