Denne konklusjonen kan man dra etter å ha lest undersøkelsen som Universitetet i Stavanger har gjort blant journalister i Agder og Rogaland.

Undersøkelsen ble presentert på den årlige Sommerkonferansen 09 som er en fagkonferanse for journalister i Agder— og Stavanger journalistlag. På spørsmål om hvor de anså seg selv å være politisk, svarte 49 prosent at de plasserte seg på venstresida i norsk politikk, mens 17,9 prosent anså seg som høyrefolk. 33 prosent mente de var sentrumsfolk.

Stemmer som folk flest

— Men samtidig skiller journalistene seg ikke særlig ut fra folk flest når de skal stemme, forteller universitetslektor Espen Reiss Mathiesen som har stått bak undersøkelsen til aftenbladet.no.

— På det tidspunktet undersøkelsen ble gjort i sommer, svarte 32 prosent av journalistene at de ville stemme Ap. Samtidig viste barometermålinger at 32,7 prosent av folk flest ville ha gjort det samme.

Det er heller ikke de store forskjellene mellom journalistene og folk flest når det gjelder høyrestemmene. 9,9 prosent av journalistene sa at de ville stemme Høyre mot 11,1 prosent i normalbefolkninga. Senterpartiet ville få 4,1 prosent av journaliststemmene mot 5,3 blant folk flest, mens KrF ville ha fått 9,9 prosent av journaliststemmene mot 11,1 prosent hos folk flest.

Fire partier skiller seg ut

Derimot skiller journalistene seg merkbart ut når det gjelder tre andre parti, nemlig Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Fremskrittspartiet.

Rødt har flere tilhengere blant journalistene enn hos folk flest. De kan regne med 3,2 prosent av stemmene mot 0,3 prosent ellers i befolkninga. Også SV har større journalist-støtte med 16 prosent mot 9,2 elelrs i befolkninga. Den største vinneren er derimot Venstre med hele 16,9 journaliststemmer mot 9,2 blant folk flest.

Frp derimot må regne med heller laber journaliststøtte. De vil ikke få mer enn 5,4 prosent av stemmene, og det er langt under de 27, 5 prosentene som resten av befolkninga ville ha gitt dem på undersøkelsestidspunktet.

Høyere utdanning og lønn

Espen Reiss Mathiesen kan ellers slå fast at journalistene i Agder og Rogaland både har høyere utdanning og lønn enn folk flest. 31 prosent av journalistene har mer enn 6 års utdanning etter videregående, mens bare seks prosent av folk flest kan skilte med det samme. Dette kan ha noe med at journalistene i snitt også har høyere lønn.

Snakker ikke politikk

— Mens de politiske diskusjonene kan gå høyt rundt i kantinene på andre arbeidsplasser, er det få journalister som tilkjennegir offentlig sitt politiske standpunkt, forteller Espen Reiss Mathiesen. Mange avslører bare sitt politiske standpunkt blant nær familie og venner.

På spørsmål om deres politiske syn påvirker den redaksjonelle dekninga, svarte 45,8 prosent av journalistene at det bare skjedde i liten grad. 51 prosent svarte at det ikke skjedde i det hele tatt, forteller Espen Reiss Mathiesen.

(AFTENBLADET/FÆDRELANDSVENNEN)