LINDESNES: — Det er utrolig fine elever her på skolen. Vennene mine sa det også: Elevene er interesserte og følger med på musikken, sier en smilende Dagny Wenk-Wolff.I går høstet hun mye applaus da hun holdt skolekonsert i gymsalen på skolen hun gikk på for omtrent 25 år siden. Elevene klappet både etter hvert nummer og midt inni.- Det er ikke vanlig at man klapper midt i stykkene på slik musikk, men det var bare greit. Det viser at de er begeistret. Og en slik skolekonsert skal jo ikke være så stiv, det skal være underholdende og gi en gledelig inngang til musikken, sier Wenk-Wollf.Fiolinisten er nå i Lindesnes på grunn av den internasjonale kammermusikkfesten som starter i dag. Hun er oppvokst på Goksem i Lindesnes i kunstnerfamilien Wenk-Wolff og von Henting, men flyttet til Oslo da hun var 12 år for å spille fiolin med Leif Jørgensen. Hun flyttet så til Basel i Sveits da hun var 16, og etter endt musikkutdannelse har hun vært bosatt i Salzburg i Østerrike, der hun spiller i det berømte orkesteret Camerata Salzburg.Nå vender hun hjem til Lindesnes med eksotiske musikervenner fra Bulgaria, Sveits, Tyskland, Slovakia og Norge.- Nå bor vi «hjemme» på Goksem og øver i det gamle skolehuset. Selv om jeg har vært borte herfra lenger enn jeg har bodd her, og selv om jeg har reist mye og sett mange flotte steder, er det noe spesielt med å komme hit. Kammermusikkfesten er en flott unnskyldning for å komme til Lindesnes, og jeg synes det er kjempefint å ha med meg vennene mine hit. Folk er så hyggelige, sier Wenk-Wolff.- Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å holde en konsert her på Spangereid skole, sa jeg ja med en gang. Vi har hatt det veldig gøy her, og jeg kan gjerne tenke meg å komme tilbake et annet år, sier Wenk-Wolff.En av dem hun og kammermusikerne helt klart fascinerte, var Leonard Hansen, som går i 3. klasse på Spangereid skole.- Jeg hører vanligvis på rockemusikk, og denne musikken var veldig annerledes, men jeg får lyst til å spille når jeg hører på, sier Hansen.Han svarte på spørsmål, da Wenk-Wolff snakket med elevene under konserten og var en av de ivrigste tilhørerne.- Jeg hadde aldri hørt sånn musikk før. Det var veldig gøy. Av og til når de plutselig begynte å spille hardt og fort så skvatt jeg til. Det kom så plutselig og med så høy lyd, sier Hansen, som selv ønsker seg en bassgitar som han kan øve på.Inne på lærerrommet er det mange som synes det er gøy å møte en gammel elev igjen.- Dagny, vet du hva jeg husker best med deg? spør Per Hjorteland, tidligere lærer for Wenk-Wolff.- Vi sang og jeg spilte «Alltid freidig når du går» på piano, og da vi var ferdig kom du opp til meg og sa: «Det står ikke i notene sånn som du spiller det».Wenk-Wolff ler høyt av sin gamle kommentar.- En sånn kommentar ville jeg aldri ha kommet med i dag, etter å ha spilt i noen år, ja, ja.Så spør hun om lov til å ta en tur gjennom skolebygningen, selv om ikke alle elevene er gått hjem.- Jeg hører de har tenkt å rive mine gamle klasserom. Det er litt trist, men jeg forstår jo at de må modernisere, sier Wenk-Wolff.anne.torhild.nilsen@fedrelandsvennen.no