VALLE: — Det er så ille, det er så trist å se på. Barna våre er ikke glade i ansiktene sine. Vi vil alle bare godt. Hvorfor er ikke alle snille mot oss? Pappa Mohammed Sjeikhi (43) er oppriktig og ekte fortvilet. De tre barna hans sitter mest inne hjemme og ser på tv eller gjør lekser.Eldstemann Hemin på 14 år har ingen venner. Han har ikke opplevd å ha en norsk venn siden han kom til Norge og Rysstad for litt over to år siden.- Jeg har ikke hatt noen venner her, bortsett fra en fra Afghanistan som bor her og er et år yngre enn meg. De andre guttene sier at hvis jeg ikke går sammen med han, kan jeg gå sammen med dem. Men det har vist seg å bare være tull, forteller Hemin Sjeikhi. Flykter innen tre år
— Ingen flyktninger har blitt på Rysstad i mer enn tre år før de flyktet. Flere har blitt mobbet bort, forteller Mohammed og viser til at noen nå bor i Fredrikstad, Drammen, Moss og Kongsvinger. - Vi har ingen familie i Norge eller Europa. Vi har bare oss selv. Og vi vil så gjerne bo her. Men det ser ut som om vi også skal mobbes bort, sier familiefaren.Det har den siste tiden toppet seg for familien med far og mor og tre barn.- Det har blitt ekstra ille etter at skolen begynte igjen. Jeg orker nesten ikke gå på skolen hver dag og møte dem. Det er alle mot meg, sier Hemin som går i niende klasse på Valle skule.Han håper oppmerksomheten gjennom avisen vil endre situasjonen for ham og familien. Steinkasting anmeldt
I mørket tirsdag kveld i 21-tiden kastet tre ungdommer fra Rysstad stein og kongler på vinduet og taket til familien som kommer fra den kurdiske delen av Iran. Det var for å skremme. De ble redde. Men pappa Mohammed fikk fatt i guttene. I går meldte han dem til politiet. Lensmann Knut H. Nomeland ved Valle og Bykle lensmannskontor sier han vil etterforske saken:- Vi vet hvem de tre guttene er. Vi kommer til å etterforske saken for å finne ut hva som ligger bak dette. Det blir også trolig en bekymringssamtale med foreldrene, sier lensmann Nomeland, som ikke har fått melding om trakassering tidligere. Far fikk mobbesjokk
Pappaen visste ikke at mobbeproblemene var så store for de tre barna hans før i sommer. Først da fortalte barna Hemin (14), Hana (12) og Azwand (9) om hvor ille det var. For far og mor var det et sjokk. - Jeg satt et halvt år i iransk fengsel uten å se lys og ble pisket og torturert for mine politiske meninger. Å se barna mine sitte inne her hele sommeren og hele tiden utenom skoletiden som et i fengsel, er så ille at jeg heller ville sittet i fengslet der jeg kom fra istedenfor å se dem ha det slik, sier Mohammad Sjeikh. Våget ikke fortelle
Barna forteller at de ikke våget å si noe til foreldrene om mobbingen som alle har opplevd i større eller mindre grad. Det går på dytting, sparking, å holde utenfor, bli oversett - mobbemetodene unger på en grusom måte kan utsette de «utpekte» for.- Vi sa ikke noe til mor og far fordi vi var redde for at de skulle bli lei seg. Jeg var redd for at de ville slutte å jobbe. Vi vet det er viktig for dem, forteller de to eldste barna. - Vi er mennesker. Hvorfor kan vi ikke bli sett på som vanlige mennesker? Vi kommer fra et annet sted, men vi er ikke dyr. Vi går i kirken og feirer 17. mai sammen med alle de andre her. Vi respekterer norsk tradisjon, og vi er ikke muslimer. Selv ikke det er godt nok, sukker Mohammed (43). Ingen norske tør bli venn
Det er Henim som har det verst av de tre barna. - Det er hele klassen mot meg. Jeg vet at noen er greie inni seg, men ingen tør å bryte ut og bli venn med meg. Da vil de bli støtt ut av gjengen. Jeg er 14 år og har ingen å gå sammen med. Jeg er forferdelig sliten av å ha det slik. Det er uutholdelig, forteller Hemin på veldig godt norsk.Han vil bli lege. På skolen er han flink. Det har Fædrelandsvennen fått bekreftet fra skolen. I tillegg til norsk og engelsk, har han også tysk. Og det til tross for at han og familien bare har bodd i Norge i to år. Også søsteren vil bli lege, mens minstemann vil bli journalist. Hater flyktninger
— Mange sier at de hater flyktninger. De sier uff og æsj om oss. De sier rett ut at de ikke vil ha oss her. Hvordan er da fremtiden vår? Vi liker oss på Rysstad, mor og far har jobb her. Men det er så vanskelig å være utenfor, sukker Hemin. Pappa Mohammed har også lært seg norsk, og snakker nesten like godt som barna. Han jobber som kokk på Valle Motell. Kona har vaskejobb.- Vi tjener de pengene vi bruker. Ingen kan klandre oss for at vi tar andres penger. Jeg lånte penger til bil. Det betaler jeg tilbake igjen. Vi jobber og betaler husleie. Vi vil klare oss selv og gjør det, sier Mohammed, som er frustrert over at det ikke nytter. De to minste barna har en norsk venn hver på Rysstad. De to kommer fra det samme huset. Azwand har også en annen flyktning som venn. Ellers er det lite. Hana sier jentene i hennes klasse på Hylestad skole er snille, men guttene er det ikke. svein.versland@fedrelandsvennen.no