BIRKENES: — Egentlig var dette arealet regulert til småhus. Men denne tomta ba jo om å få et terrassehus slik allting lå til rette her, sier Andreas Vollan.Han står utenfor det som skal bli felleslokaler i det første terrassehuset på Birkeland. Skuer ut mot en hage som foreløpig er jord og søle, men som skal bli fellesplen og massevis av busker. Bak furutrærne ser vi Berse. Med badeplass og hyggelige benker. Ikke rart han smiler, den tidligere rektoren og «Fem på»-dommeren. Bak oss og over oss, i de 20 leilighetene, er det travlere enn i en maurtue før frosten. Her er det 33-34 øvde håndverkere som hamrer, sager og bærer alle vegne. Fredag 1. oktober klokka 0900 skal alt stå nøkkelklart. Alt er i rute. Og 16 leiligheter solgt.- Vi selv var interessert i å finne en annen boform. Jeg er jo 67 nå og kunne godt tenke meg å slippe hus og hage. Så vi flytter inn selv, sier Vollan.- Det var vel de færreste som ville finne på å gi seg i kast med noe slikt i en alder av 67?- Tja, noe må du jo gjøre. Det var tilstrekkelig mange som trodde på prosjektet til at finansieringen gikk i orden. Da var det å sørge for å få en forsvarlig kalkyle. Jeg har vært heldig og hatt lokale folk på hovedentreprisen, byggmester Kristian Flaa. Og renta har vært lav. Nå er Vollan ikke uvant med byggeprosesser. Som rektor på Møglestu var han midt oppe i en stor og vellykket utvidelse. Både den gang og nå samarbeider han med arkitekt Knut Haarklau.- Jeg regner med å komme i havn økonomisk. Litt pluss blir det vel. Ellers har jeg ikke hatt mye arbeid med dette. Jeg har fulgt med fordi jeg er interessert, jeg er jo på en måte byggherre. Men Flaa har all koordinering av bygget. En byggteknisk konsulent har tatt seg av oppfølgingen. Jeg har nesten ikke vært her i det hele tatt. Når de lurer på noe, ringer de. Jeg er pensjonist fra staten, så det er begrenset hvor mye jeg kan jobbe, sier Vollan.- Er bygget blitt slik du så det for deg?- Finere, skal jeg være ærlig! Det var vanskelig å se det helt for seg. Mange var litt skeptiske til tomta og mente dette var et mygghull. Men nå er vi nederst i bygget, og det er fremdeles fem meter ned til plenen. Og selv herfra ser du Berse veldig bra, sier Vollan.Som er beundringsverdig rolig og avslappet. Selv når en uheldig gravemaskinfører lager et dypt hakk i ytterpanelet med graveskuffa.