LILLESAND: — Jeg reagerer på at Lillesands-håndverkerne går ut og diskvalifiserer seg selv. Det står ingen steder at dette skal bli bygg i stål og betong. Det er fullt mulig å bygge med treelementer, med leca og så videre. Jeg vil gjerne komme i dialog med håndverkerne, det er bare å ta kontakt, sier Løvdahl.Han ble forbauset da leder Per Vollan i Lillesand Håndverk & Industriforening i lørdagsavisen oppfordret politikerne til å revurdere hele planen som omfatter 17 hus på Kirkeheia.- Jeg er derimot enig med håndverkerne i at dersom kommunen skal hente inn den forventede salgssummen, så må man tenke seg nøye om. Skal du ha det tradisjonelle utbyggingsmønsteret hvor man selger dette til en stor utbygger, så vet vi at da er det i og for seg ikke kostnadsnivået ved utførelsen som kommer til å gjelde, men om markedet er villig til å betale, sier Løvdahl. - Derfor har jeg laget en betenkning som jeg har sendt til kommunen der jeg har foreslått at dette området, for å kunne være tilgjengelig for «alminnelige» folk, blir gjenstand for en kollektiv innsats. Men - en ting er helt klart - Kirkeheia kan ikke bli noen god løsning dersom man skal selge en og en tomt og stille håndverkerne eller ferdighusfirmaene helt fritt i hvordan de vil utforme og legge bebyggelsen. Dette er en samlet utbygging.Løvdahl skriver i sitt notat at det fins altfor mange eksempler på at prosjekter med et godt potensial har mistet dette ved at tomteselger, utbygger og huskjøper har neglisjert «kjørereglene» som arkitekten har basert løsningen på.Han understreker at det ikke foreligger ferdige løsninger på dette reguleringsstadiet, bare illustrasjoner av dem. Fra arkitektens side er det lagt opp til at den enkelte tomtekjøper skal delta i planleggingen sammen med arkitekten og definere sine egne behov på bakgrunn av den enkelte tomtas muligheter og begrensninger, samtidig med at helheten i området blir tatt vare på.Løvdahl mener at for at de fremtidige beboerne skal være i stand til å påta seg utbyggingsoppgaven og forpliktelsene i avtalen, må det dannes et utbyggingsselskap for Kirkeheiaprosjektet der beboerne er medeiere. På den måten vil de kunne dra nytte av fellesskapets innkjøp og anskaffelser, understreker han.Løvdahl legger til at målsettingen i planarbeidet har vært å ta hensyn til både sol- og siktforhold og egenarten til ny og gammel bebyggelse. Av den grunn er den nye bebyggelsen trukket så langt vekk fra naboskapet som det er mulig. Der det har latt seg gjøre, har man også lagt inn offentlige park- og grøntområder som en buffersone mellom gammelt og nytt.