— Jeg håper jeg slipper å slakte endene, sa Åse Dorow på vei til den lille gården «Cantelause» langt ute på landet i Bordeaux-distriktet. Hun ble trøstet av søsteren, Torhild Foss, som mente at endene nok var slaktet før vi kom.Det var de.Fruen på gården, Nicole Thollon Pommerol (60), hadde tatt seg av den saken. Hun er av det tøffe slaget, denne lille, vakre kvinnen som har valgt å hoppe av som lærer for heller å avle opp ender som hun lager de lekreste retter av. Den mest berømte er «fois gras», andelever. Den skal være på høyde med den enda mer berømte gåseleveren.Men det var egentlig «confit» av and de vil lære å lage, søstrene Torhild Foss og Åse Dorow. De har hittil importert denne retten som er blitt så populær på spisestedet i Herefoss. Men det er fryktelig høy toll på importen. Det blir dyrt, så hvorfor ikke lage «confit» selv?De to damene fra Herefoss lot seg ikke skremme av at de måtte reise langt og gå løs på noen digre beist av noen ender. 6-7 kilo veier de, og har en «fois gras» på mellom 500 og 750 gram. Og masse fett. Nicole slakter

Den lille gården «Cantelause» ser ut som om den er klippet ut av en fransk film, med sine gamle bygninger og store, 300 år gamle eiketrær. Husene på eiendommen er varsomt restaurert av Nicole og hennes mann Francois, som egentlig er arkitekt. Han orker ikke å slakte endene, det overlater han til fruen, men det er han som tar seg av den første timen med opplæring av damene fra Norge. De skal nemlig lære alt fra bunnen av. Først skal endene parteres, det er en tung jobb. Men både Torhild og Åse går inn for oppgaven - med skarp kniv og stor iver. Dette klarer de fint. Det skal tilberedes fire forskjellige retter av hver and. Først og fremst er det «fois gras», en delikatesse som det koster en formue å kjøpe i butikken. Den skal legges i glass med en liten teskje Armagnac i bunnen før den hermetiseres. Neppe noe de to damene fra Herefoss kommer til å praktisere så mye. Men godt er det, enten servert med bare et stykke grovt brød til, eller mer elegant med søt marmelade, ristet loff og et glass Sauternes, søt hvit vin fra Bordeaux-distriktet.Nicole serverer den helt enkelt, slik skal det være her på landet, der andeprodukter er en viktig del av inntektsgrunnlaget. «Confit» av and

Neste rett er «confit», selve hovedretten som Torhild og Åse er kommet for å lære å lage. Da skal både lår og bryst av and brukes. Stykkene finskjæres og saltes i grovt salt i 12-24 timer, før de kokes i eget, boblende fett og hermetiseres på glass, eller kokes i halvannen time og serveres direkte.Vi får servert denne retten til middag, også den ganske enkelt sammen med poteter stekt i andefett og krydret med provencekrydder. Det smakte herlig, men Torhild og Åse vil nok servere «confit» med spennende frukter, salat og rødkål slik de har gjort før. Men nå har de lært å lage denne retten selv, helt fra bunnen av slik det gjøres tradisjonelt i Frankrike. Bruker alt

På komfyren i Nicoles store og romslige franske kjøkken står en diger gryte med skrog og avkutt av and, tilsatt gulrøtter, purre og løk, dekket av vann. Det skal stå og putre i 12 timer. Da får hun både en god suppekraft og kjøtt til «rillettes», som blir en slags postei. Torhild og Åse får utlevert skroget, og plukker av alt som kan spises. Dette gjøres med fingrene, tilsettes krydder og hermetiseres. Vi spiste «rillettes» som forrett på små loffbiter. Dessuten blir skinnet av anden skåret opp i små biter og fritert i andefettet. Bitene blir en slags «andesvor», grattons, og serveres som snacks med salt og pepper. Som sine bestemødre

I løpet av to kursdager lærte Torhild og Åse mye nytt og nyttig om tilbereding av ender. I tillegg møtte de Nicole, som merkelig nok har samme bakgrunn som de to damene fra Herefoss. Deres bestemødre har laget og servert mat for jernbanearbeidere - den ene i Algerie, den andre i Herefoss.Og så ville tilfeldighetene at de skulle møtes langt ute på landet i Bordeaux-distriktet for å lage mat sammen{hellip}