KRISTIANSAND: Bølgene gikk høyt i avisspaltene og i Kristiansand bystyre da den nåværende Vestervei-broen var til behandling i 1976. I likhet med dagens bro-forslag, ble også Vestervei-broen omtalt som «høybro». Og saken var så omstridt at den ble utsatt flere ganger av Kristiansand bystyre.Også da sto valget mellom et bro-alternativ og et tunnel-alternativ. Tunnel-alternativet gikk gjennom Dueknipen og Hannevikåsen til E 18 vest for Hannevik.Den siste utsettelsen skjedde 18. februar 1976, da bystyret med én stemmes overvekt vedtok å utsette saken for å få andre alternativer utredet.Det eneste alternativet som var utredet i detalj, var bro-alternativet. Og det var ikke tilfeldig at det var dette alternativet Statens Vegvesen gikk inn for og argumenterte sterkt for å få gjennomført. Veidirektøren som lobbyist
Men utsettelsen varte bare i fire måneder. 2. juni 1976 sa bystyret ja til høybroen over Vesterveien med 57 mot 15 stemmer. Kjell Landmark, som da representerte SV, oppfattet saken som så skjellsettende at han forlangte navnopprop ved voteringen. Selv var han — også da - en av forkjemperne for tunnel-alternativet.Det som hadde skjedd i mellomtiden, fra bystyremøtet i februar til bystyremøtet i juni, var at veidirektøren selv, den mektige Karl Olsen, hadde drevet lobbyvirksomhet i formannskapet. Her hadde han skremt de lokale politikerne med merkostnadene med tunnel. I følge veidirektøren ville tunnel-alternativet koste åtte millioner kroner mer enn bro-alternativet. Et tall han senere ikke var villig til å bekrefte.Og lite tyder på at tunnel-alternativets kostnader var utredet i det hele tatt. Bystyret sto i realiteten overfor en fullbyrdet kjennsgjerning fra Statens Vegvesens side. Samme dag som bystyremøtet ble avholdt, hadde Fædrelandsvennen et oppslag hvor representanter for to ledende entreprenørselskaper, Atlas Copco A/S og Høyer-Ellefsen A/S, imøtegikk Vegvesenets kalkyler. De mente at tunnel-alternativet neppe ville bli dyrere enn bro-alternativet. Ingen kalkyler
Problemet var at troverdige, sammenlignbare kostnader aldri ble lagt på bystyrets bord som grunnlag for beslutningen om valg av alternativ. Motstanderne av bro-alternativet måtte derfor argumentere mot et tenkt tall.- Det vedtak som treffes nå, vil få virkninger i årtier fremover. Fordelt på så mange år er åtte millioner kroner ingen stor sum, sa Venstres Birger Rasmussen, som var forslagstiller for tunnel-alternativet.Hører vi ekkoet fra Birger Rasmussen i dagens debatt?