KRISTIANSAND: — Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Jeg slo meg faktisk til ro med det midt inne i den brennende leiligheten. Jeg tenkte at det var ille at datteren min på ti år skulle vokse opp uten en far og at jeg skulle dø før foreldrene mine. - Jeg rygget bakover inne i leiligheten mens flammene kom mot meg. Jeg kjente noe tøy ved veggen og skjønte det måtte være gardinet ved vinduet. Så bare hoppet jeg ut. Denne dramatiske opplevelsen fortalte 36-åringen Grimestad om i Kristiansand tingrett tirsdag. Mannen bodde i huset i Oddernesveien 5a i Kristiansand som ble påtent natt til 3. september 2003.- Jeg kom til meg selv da jeg lå en meter fra veggen. Jeg følte jeg holdt på å smelte og kom meg på beina, selv om det var utrolig vondt. Heldigvis kom en politimann og fikk dratt meg over et gjerde, fortalte Grimestad. Fædrelandsvennen ble med ham tilbake på tomten hvor huset der han en gang bodde, stod. Nå er det ingenting igjen av den kommunale boligen. - Jeg har vært her før, for å bearbeide opplevelsen. Første gangen gikk jeg opp i stigen til andre etasje og så inn i det som en gang var mitt. Det var totalt utbrent. Det må ha vært sinnssykt varmt der inne, sier Grimestad. Ikke forsikret

Han har hatt det vanskelig etter brannen natt til 3. september i fjor. Han ødela beinet da han hoppet fra andre etasje og gikk flere uker på krykker. Det ble ikke konstatert brudd. Som sosialklient hadde han ikke innboforsikring, så alt gikk tapt, også det han kort tid før hadde arvet fra besteforeldrene sine. - Men det verste er at jeg ikke tør å sove alene. Jeg bor i en annen kommunal leilighet, men der tør jeg ikke ha min datter på overnatting. Jeg bor hos kjæresten min. Jeg har forsøkt å begynne å jobbe igjen på Bymisjonen, men jeg klarer det ikke. Jeg har hatt behov for medisinering - så ille har det vært. Og medisinering av en eks-narkoman på metadon er ikke noe særlig, forteller Hans Christian Grimestad. Nå har han vært rusfri i fem år og gått fire år på metadon. Han hadde tatt et oppgjør med fortiden. I tingretten tirsdag fortalte han om problemene som hadde vært i boligen med den tiltalte 41-åringen. - Jeg hadde forsøkt i flere måneder å få ham ut, men boligkontoret fikk det ikke til. Han skulle vært ute innen 1. august, men ingenting skjedde, fortalte Grimestad. Kvelden før brannatten toppet det seg. - Jeg hørte at han romsterte og bråkte oppe på loftet rett over stua. Der hadde jeg bodene mine med fiske- og turutstyret pluss alt det antikke jeg hadde arvet. Han hadde brutt opp hengelåsene til begge bodene mine. Jeg sa han måtte kutte ut, men da var han så truende mot meg at jeg for første gang ble virkelig redd ham, fortalte Grimestad. Han ringte en kontakt i det kommunale hjelpeapparatet og ble rådet til å ringe politiet. - Skjelt ut av politiet

— Jeg ble bare skjelt ut og avvist av dem. De hadde ikke to patruljer å sende ut, og bare en kunne de ikke sende. Jeg ringte til dem for første gang i mitt liv fordi jeg ønsket hjelp, men ble skjelt ut i stedet, sa Grimestad i retten.Bråket fortsatte ut over kvelden. - Jeg skjønte at nå kan det ikke være noe igjen av alt mitt oppe på loftet, sa han. Grimestad la seg og slumret ved 01-tiden. Fortsatt var det bråk fra 41-åringen i huset, men Grimestad sa han hadde blitt vant til det. Trappen i flammer

— Da jeg åpnet døren fra leiligheten min og ut i gangen, eksploderte vinduet i glassdøren i gangen. Jeg så flammer og røyk ute i gangen. Jeg konstaterte fort at jeg ikke kunne komme meg ut den veien. Heldigvis kom jeg meg ut ved å hoppe ut av vinduet, forteller Grimestad. Han er ikke i tvil om at brannen i bygget ble påtent i trappehuset. - Jeg følte at det måtte være tent på utenfor veggen min, og jeg tenkte «hvorfor vil han drepe meg?». Da jeg var nede på gata, sa jeg til en av politifolkene at «det er han som har tent på». Jeg husker han svarte noe slikt som at «det er greit nok det, men jeg prøvde å redde deg», fortalte 36-åringen i tingretten. svein.versland@fedrelandsvennen.no