KRISTIANSAND: Kontrasten var stor. Mens store deler av det norske folket i går gikk og ventet på navnet til den nye prinsessen, ble fattigdomsproblemer, klasseskille og tapernes situasjon rullet opp på Arkivet i Kristiansand. Det skjedde på en større konferanse om «Kultur og klasseskille» i regi av Stiftelsen Arkivet og Redd Barna. Fylkesmann Ann-Kristin Olsen åpnet konferansen.Den nye ordføreren i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, lot ingen være i tvil om at det finnes et større og større økonomisk, helsemessig, og kulturelt klasseskille i byen. Dramatisk
— Jeg har fått en del reaksjoner etter et intervju i Fædrelandsvennen der jeg brukte begrepet klasseskille. Men uansett hva man kaller det, så er jeg den korte perioden jeg har vært ordfører blitt mer og mer overbevist om at vi har store forskjeller i denne byen som er meget uheldige. På mange måter er det en dramatisk utvikling som vi er nødt til å gjøre noe med, sa ordføreren. Skisland presiserte at de fleste undersøkelser viser at Kristiansand er en god by å bo i - for de fleste. Kommunen kommer godt ut av målinger på livskvalitet.- Men det er gjennomsnittet av befolkningen. Mange opplever det ikke slik. Vi har et klart skille når det gjelder både økonomi, helse og kultur. Ordføreren pekte på en rekke faktorer som øker klasseskillet i byen; sterk befolkningsvekst, flere unge som er arbeidsledige eller mottar sosial støtte, økende antall innvandrere, ganske mange tunge rusmisbrukere, mange unge som dropper ut av videregående skole. Skoleprestasjoner
— I en større undersøkelse gikk det fram med all tydelighet at livskvaliteten i vårt moderne samfunn henger nøye sammen med karakterene under skolegangen. Denne sammenhengen mellom skoleprestasjoner og livsstilsvalg bidrar til å skape nye klasseskiller, sa ordføreren.Skisland mente de økonomiske og sosiale forskjellene også bidrar til et økende klasseskille når det gjelder tilgangen på, og bruken av, kulturaktiviteter. Flere og flere får ikke bruke de kulturgodene resten av samfunnet ser som en selvfølge. En av årsakene er rett familienes økonomiske situasjon. Mange foreldre har rett og slett ikke råd til finansiere barnas ønsker om kulturaktiviteter.Det siste poenget ble sterkt understreket av en annen konferansedeltaker, generalsekretær Ola Ødegaard i foreningen «Rettferd for taperne». Han tegnet et dystert bilde av det norske velferdssamfunnets skyggesider og advarte sterkt mot det nye klasseskillet som er under sterk utvikling mellom «de vellykkede og de mindre vellykkede», også kalt taperne. Kulturell fattigdom
— Er kulturtilbudene til for alle? spurte Ødegaard, og gav dette svaret: - De skulle være det, men en stor gruppe får ikke ta del i dem, og føler dermed en enorm kulturell fattigdom. De mangler både økonomi, teknologisk innsikt, sosial trygghet og selvbevissthet nok til å delta i kulturelle aktiviteter. Ødegaard sa han daglig fikk henvendelse fra mennesker, særlig alenemødre, som ikke hadde råd til å la barna delta i kulturaktiviteter i skolens regi som de andre barna tar som en selvfølge. - De føler seg helt utenfor. Det er et voldsomt nederlag og ydmykelse for dem. Mange av disse barna vil jeg møte igjen som fremtidens tapere, sa Ødegaard som mente det var feil å sette sektorer opp mot hverandre, for eksempel helse- og sosialbudsjettet opp mot kulturbudsjettet. Satsing på kunst og kultur er en meget god sosial- og helsepolitikk, sa han. Idrett
Før Ødegaards innlegg gav professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøgskole en bred analyse av utviklingen i det utvidede kulturbegrepet, norsk idrett og betydningen av den for helse og livskvalitet. En av hans konklusjoner var behovet for en mye større satsing på idrett og fysisk aktivitet blant ungdommen, ikke minst i skolens regi. Fædrelandsvennen var ikke til stedet på siste del av konferansen der bl.a. bruken av Cultiva-midlene og deres betydning for det kulturelle klasseskillet ble tatt opp. Avslutningsinnlegget ble holdt av Kristiansand kulturstyres leder Torbjørn Urfjell som, ifølge ham selv, ville legge hovedvekten på skillet mellom de kulturtilbudene som er foreldreavhengig og de som ikke er det. Samt behovet for en større samhandling mellom kulturetaten, skoleetaten og oppvekstyret. Urfjell lanserte også tanken om en kulturell barnehagesekk - i tillegg til skolesekken fra departementet.