to faner | Etter innlegget, om det første 17. mai-toget — som sto på trykk i Fædrelandsvennen 6. mai, kom det en begeistret henvendelse fra en 89-årig mann, bosatt på Gimlekollen. I sin barndom hadde han gått i 17. mai-tog på Eidsvoll, under Wergelandsfanen. Han ville gjerne høre historien om fanen, og mente at det ville interessere flere av Fædrelandsvennens lesere.Ikke vet jeg - men her er historiene. For det var to Wergelandsfaner. Den ene ble gitt til Eidsvoll Verk skole, og ble brukt i 17. mai-toget i «alle år». Restene av den blir oppbevart ved Eidsvollsbygningen. Den andre Wergelandsfanen, som havnet i Toronto i Canada, har en historie som følger:Nicolai Wergeland ga fanen til sin kapellan, Olsen, da denne reiste fra prestegården på Eidsvoll (ca. 1838). Fanen gikk videre i arv i Olsens familie, inntil siste eier emigrerte til Toronto i 1932, og tok fanen med.Under krigen ble fanen overrakt til de norske flyverne i Camp Little Norway i Toronto. Her lå den gulnede silkefanen da Nordahl Grieg kom dit i 1941, og ble inspirert til diktet «Wergelandsfanen».Fanen ble så fløyet, av en norsk oberst, fra Toronto til London, og overrakt til Kong Haakon 7.I fredsåret 1945 kom Wergelandsfanen tilbake til Norge, sammen med Haakon 7. I 1952 ble Wergelandsfanen deponert til Norsk Folkemuseum.Inger-Dordi ØstmoeKristiansand