Jobbtryggheten har røket. Fire av ti nordmenn har de siste to årene opplevd nedbemanning og omstillinger. Folk blir utslitte, utrygge og mange møter veggen. Det går for fort i svingene. Tiden er inne til å restituere oss, sier professor Bjørg Aase Sørensen. Hun er i dag en av landets mest erfarne arbeidsmiljøforskere, og den som vet mest om hvordan blant andre mediefolk, leger og sykepleiere har det på jobben i «omstillingenes tid».Denne uken har hun vært i Kristiansand og tatt et oppgjør med det hun kaller det «grådige arbeidslivet». «En genial forsker og et rotehode. En morsom dame og en anerkjent foreleser i hele Skandinavia. En raus kollega som lytter til andre. En forsker med en fabelaktig evne til å sette ord på tingene», sier folk som kjenner henne.Damen som kommer inn dørene til mediehuset på Fiskåtangen, iført blå buksedrakt, kremhvit silkebluse og en diger tursekk, er ikke morsom. Virker heller litt distre og fjern i hodet. Hun snakker lavmælt og akademisk til redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen, som har satt fenomenet utbrenthet og langtidssykmelding på dagsorden.Ingen spissformuleringer eller tabloide titler i dag, nei. — Tunge omstillingsprosesser er krevende. Vi er forskjellig med hensyn til sårbarhet. Folk er mindre slitne og opplever mindre stress der redaksjonen er organisert og ledet med dialog og medbestemmelse i det daglige. Sørg for medvirkning og god informasjon, er hovedbudskkapet fra professoren og seniorforskeren ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Lukten av cellulose
Over en kaffekopp litt senere løsner hun opp.Forteller at hun gleder seg over at hennes søster har beholdt morens hus på Lund. Likevel er det Vennesla som er svaret når noen spør hvor hun «kommer fra». - Straks jeg kjenner lukten av cellulose, puster jeg friere. Det er godt å komme hjem. Interessen for andre mennesker og evnen til å akseptere ulikheter er en god ballast å ha med hjemmefra, sier hun og smiler faktisk.Faren, Søren L. Sørensen var marineoffiser og familien på fire ble «tvangsflyttet» til byen. Det ble et vendepunkt. Tenåringsdatteren hans ble syk ved tanken. -For meg ble det en kulturell reise fra Vennesla til et borgelig dannet miljø på Lund. Jeg hadde vanskelig for å finne meg til rette. Hadde en følelse av at jeg aldri ville kunne klare å leve opp til de normer som er med å skape den rolige, trygge hverdagen som mange setter pris på, sier hun og ser ut av vinduet. Ungjenta var nysgjerrig på samfunnsutviklingen og flyttet ut etter gymnaset.- Alle historiene om praktisk solidaritet, som ikke minst Besta fortalte, overbeviste meg om sosialismen. I dag er jeg troende sosialist. Det er viktig å høre på fredskreftene i Israel og Palestina og interessere seg for hva de trenger. Jeg er mot boikott og litt sur på Urfjell og de andre som ikke spiser Jaffa-appelsiner. Det er mer min manns greier det, fortsetter hun og henleder tankene til matteprofessor Atle Seierstad hjemme på Tåsen i Oslo. Travel bedriftseier
Så kommer det!- Jeg kaller meg kapitalist, også, sier hun uten å blunke og lar setningen henge i luften før hun fortsetter nesten noe motvillig. Da min far gikk av med pensjon i en alder av 57 år, satte han ideene sine ut i livet og startet egen bedrift. I dag eier jeg den sammen med min søster og mine to døtre. Jeg liker å utvikle og bygge videre på det mine foreldre skapte. Da han døde var det mange som ville overta bedriften. Han lo alltid av folk som syntes synd på kaptein Sørensen som bare hadde døtre og ingen til å ta over virksomheten. Jeg kommer akkurat derfra nå, sier hun. Og bedriften på silokaia i Kristiansand går så det suser. Som styreleder i SLS AS forvalter hun og de tre kvinnene det lille konsernet, som i 2003 sto bokført med en egenkapital på 23 millioner kroner. Selskapet gjør det stort innenfor byggvare og betong. Bjørg Aase Sørensen driver dessuten utleie av fast eiendom og er medeier i Kristiansand Ferdigbetong og Miljøapoteket AS.- En veldig opptatt dame, med mange jern i ilden og vanskelig å få tak, sier daglig leder Torkild Johnsen nede på kaia.- Men hun bryr seg om arbeidsmiljøet. Vi er à jour på det området. Hos oss har omstillinger gått greit. Vi blir hørt, har gode avtaler og åpne linjer. En jovial og driftig styreleder, med godt humør, sier Johnsen om «kapitalisten» Sørensen. Norsk paradoks
På spørsmålet om hvordan det står til på norske arbeidsplasser, generelt tar bedriftseieren den gamle hatten på og blir igjen professor og forsker. - Nordmenn elsker arbeidet dypt og er glad i jobben vår. Den betyr mye for oss. Det er nødvendig for oss å føle at vi yter. Derfor er vi litt krevende. Vi håper å få en bekreftelse på at det vi gjør faktisk betyr noe, sier hun.I internasjonal sammenheng oppleves nordmenn som litt eksostiske, som gjerne snakker om hva vi gjør fremfor hva vi eier. - Det norske paradokset er at vi aldri har hatt det så fint på jobben når vi kan og mestrer oppgavene. Men aldri før har det vært så mange som ikke lenger opplever at jobben deres er trygg , og som ikke vet om de neste år er nedbemannet eller omplassert, sier hun. Flere får problemer
— Faktum er at vi nå er i en fase hvor stadig flere får problemer. En tiendedel av den voksne befolkningen er uføretrygdet og hver dag er en stor andel borte pga sykdom. Utfordringen å sikre et romsligere og mer inkluderende arbeidsliv. Å drive virksomhet er både et privilegium og et samfunnsansvar.Bjørg Aase Sørensen er klar i talen.Selv om vi aldri har vært rikere, har vi nordmenn ikke valgt å ta rikdommen ut i form av et bedre arbeidsmiljø. Arbeidet er preget av intensitet og krav om at vi er friske og klare til å møte endringene som kommer. Vi trenger en Arbeidsmiljølov som tar disse utfordringene på alvor. Den rare trøttheten
I Kristiansand denne uken hørte hun mediafolk fortelle om den rare, skumle trøttheten som kommer snikende, om kvalme, variabel selvtillit og kort lunte.Og hvordan det går vi trykker på gasspedalen når oljelampen lyser.Utbrent, utladet eller bare litt stressa?Spørsmålet opptar mange. Det er nesten dagligdags å høre folks beretninger om at de har «møtt veggen», «gått på en smell» eller «plutselig bare ikke orket mer».Hvordan det blir umulig å fungere, hvordan man over en lengre periode må trekke seg tilbake for så langsomt å komme til hektene igjen., Unge mennesker i «hippe» yrker forteller at de plutselig kjenner seg kraftløse, får problemer med å huske og gjøre hverdagslige ting. Forventingene er høye.De er nedslitt.Leger og sykepleiere får psykiske problemer fordi de ikke kan opptre i tråd med det de vet er forsvarlig. - Stadig flere må kjøpslå med egne og faglige verdier. De betaler en høy pris for effektiviseringen innen helsesektoren. I dag har helsepersonell mer vondt i sjela enn de har i rygg og skuldre, sier Sørensen. Usikkerheten stresser
Hun har selv fått kjenne det røffe arbeidslivet på kroppen. Akkurat som alle andre i samfunnet har også forskere og universitetsfolk opplevd store krav til omstilling.Instituttet vårt ble foreslått fristilt. Tidligere statsråd Victor Norman gikk så originalt til verks at han rykket ut følgende «kontaktannonse» i Aftenposten: «Velholdt forskningsinstitutt til salgs».- Mange interessenter meldte seg, deriblant SINTEF. Det var flere høgskoler som hadde lyst på oss, også høgskolen i Agder. - Enden på visa er at det i dag er tre høgskoler som forvalter oss på vegne av Undervisnings- og forskningsdepartementet og jeg pendler mellom Oslo og Høgskolen i Vestfold. Professoren legger ikke skjul på at usikkerheten og uforutsigbarheten stresser henne. - Jeg har taklet stresset fordi jeg har brukt kolleger, familie og venner som vurderingsstøtte. Jeg sier til meg selv at det finnes andre muligheter selv for godt voksne damer og selv om arbeidsmarkedet er stramt. - Jeg prøver ikke å få tvangstanker, sier hun.Så lenge det finnes oppgaver og noen å samarbeide med finner nok venndølen en løsning.