EVJE OG HORNNES: — Vi blir ikke trodd og føler oss mistenkeliggjort både av Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens Naturoppsyn - SNO - når vi melder fra om rovdyrobservasjoner, sier sauebonde Helge Fossen i Hornnes.- Vi har medlemmer her i Hornnes Vesthei Beitelag som ikke lenger vil ta belastningen med å sende inn krav om rovdyrerstatninger fordi Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder sår tvil om voksne menneskers synsobservasjoner. Når vi her på landsbygda ikke blir trodd når vi melder fra om rovdyrobservasjoner, føler vi oss uthengt som løgnere, sier sauebonde Einar Uleberg i Hornnes til Fædrelandsvennen. Halvparten av lammene tapt

Uleberg mistet halvparten av lammene sine på beite i sommer. Han og kollegene hans får ikke en eneste krone i erstatning, fordi de ikke kan bevise at det er ørn, gaupe eller ulv som har drept bufeet hans.Av 484 lam som ble sluppet på beite i Hornnes Vesthei Beitelag i fjor sommer, kom 128 aldri hjem. Det er en tapsprosent på 19,8. Normaltap hos en sauebonde er vurdert til tre prosent.De siste seks årene har 511 lam og 87 sauer forsvunnet på beite i området. Ørna får mesteparten av skylden for disse tapene.- Det var i fjor få observasjoner av rovdyr, bortsett fra ørn. En jerv ble sett i Dåsvassdalen, og det ble funnet spor etter en enslig gaupe lenger sør i området vårt, sier Uleberg. Dessuten ble det funnet et lam drept av rovdyr i Dåsvassdalen. Uten bevis, ingen erstatning

— Om vi har 5000 ulver der inne i heia og mister alle dyrene våre, får vi null i erstatning så lenge vi ikke kan bevise drapene. Slik vurderer Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder det. For å føre bevis må vi omtrent filme ørne- eller ulveangrepet. Når vi vet hvor raskt et sauekadaver forsvinner og hvor vanskelig det er å finne restene ute i naturen, sier det seg selv hvor umulig Fylkesmannens krav er, sier sauebonde Helge Fossen.Uleberg og Fossen mener at naturvernmyndighetene utmerket godt er kjent med omfanget av rovdyr og ørn i dette området mellom Evje og Hornnes, Åseral og Vennesla.- Vi leter og leter etter de savnede dyrene våre - til sammen 56 dagsverk i fjor - og tapene er store. Denne sannsynliggjøringen burde være nok til å få erstatning, mener Uleberg. - Blind vold

Saueeierne fortviler også over Fylkesmannen som nekter å gi beskjed til dem om når radiomerkede dyr går inn i områder med beitende bufe.- Hadde vi fått beskjed, kunne vi kanskje fått begrenset tap og lidelser på bufeet. Saueeierne oppfatter derfor Fylkesmannen som utøver av «blind vold» gjennom sin rovdyrforvaltning, sier Fossen.Fossen fremhever også den endring som er skjedd etter at opprettingen av SNO har ført til at det nå kun er saueeierne selv som er gitt oppgaven med å skaffe informasjon om rovdyrobservasjoner og rovdyrangrep på bufe.- Tidligere oppfordret Fylkesmannen alle innbyggere og brukere av utmarka til å melde fra om rovdyr. Dette er dette helt umulig for bufeeiere å klare alene. Ikke blir vi trodd heller. Vi blir nærmest latterliggjort, sier Fossen og forteller om flere tilfeller der folks observasjoner ikke er blitt trodd av naturvernmyndighetene.johs.bjorkeli@fedrelandsvennen.no