— Det er gledelig, og vi er veldig begeistret, sier kristiansanderen Are Hovstad (72) på telefon fra sitt hjem i Cape Town. Han ble lam i en hoppulykke i Tinnheiabakken i 1961. Siden har han vært en foregangsmann for handikapsaken, og han har i en årrekke engasjert seg for å gi barn og unge bedre oppvekstvilkår og mulighet for en skikkelig utdanning i Sør Afrika.
Ydmykende opplevelse
Hovstad har ikke vært hjemme i Norge siden han ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden av kong Harald i 2007. Den reiseglade rullestolbrukeren har ikke orket lange flyturer fordi det ikke har vært mulig for ham å komme på toalettet.Da han skulle fly til Norge for å motta medaljen sin, måtte han underveis på do.
— Det var virkelig uverdig. Jeg ble kjørt med en liten rullestol til toalettdøra, men der var det stopp. De fant en flaske til meg mens flyvertinnene sto rundt med tepper for å skjerme meg fra de andre passasjerene. Slik kan det ikke være, sier Hovstad om den ydmykende hendelsen.
Kabinpersonalet har ikke lov til å løfte passasjerer eller å assistere dem på do. Dermed er rullestolbrukere avhengig av å komme seg helt inn på toalettet ved egen hjelp, om de ikke har med seg assistent. Dette gjelder spesielt på langdistanseflyvninger.
Tenkte på andre
Etter å ha kommet hjem fra den lange flyreisen tenkte han i flere år på den uverdige opplevelsen, ikke minst fordi andre rullestolbrukere verden over får samme behandling. For halvannet år siden henvendte han seg til EU-kommisjonen og The International Air Transport Association (IATA).
Etter lang dialog med flyselskapenes organisasjon har kristiansanderen lyktes. IATA lover nå at det skal være lettere å komme seg på toalettet ved egen hjelp. Hvis ikke det skjer, vil de pålegge selskapene å fjerne symbolene som viser at de er rullestolvennlige.
Vil til Kristiansand
— Når de får endret dette, så kan jeg komme til Kristiansand igjen. Jeg er glad i å reise, så det skal bli fint, sier Hovstad.
IATA skriver i et brev til Hovstad at de skal informere alle sine 240 medlemsselskaper, deriblant SAS og alle de andre store, om at de må legge til rette for personer med rullestol skal kunne komme seg inn på toalettet. De skal kunne manøvrere, gjøre sitt nødvendige og komme seg ut igjen for egen hjelp. Da først har de rett på å bruke symbolet som finnes på de fleste langdistansefly.
Før Paralympics i London sommeren 2012 avdekket IATA selv at mange selskaper brukte logoen for å være rullestolvennlig, uten å tilfredsstille kravene.
— Vi er enige i at symbolet skal indikere et tilgjengelig toalett, skriver IATA i brevet til Hovstad. Gjennombruddet ble denne uken omtalt i den sørafrikanske avisen Cape Times. Avisen kaller det en seier for rullestolbrukere.
Leder i Norges Handikapforbund, Arne Lein, kjenner ikke til Are Hovstads kamp. Men han bekrefter at toalettbesøk på fly er et stort problem for mange rullestolbrukere.
— Dersom det nå kan bli lettere, så er det veldig gledelig, sier Lein.
Lam i skiulykke
Seieren for de funksjonshemmedes rettigheter på fly er ikke den første for 72-åringen.
Hovstad var kjent i Kristiansand som en god skihopper frem til han var 21 år gammel. Da landet han katastrofalt under en trening i Tinnheiabakken, og ble lam.
Etter ulykken trente den drevne sportsmannen seg opp på Atføringsinstituttet i Oslo, fullførte sin utdannelse, og ble innkjøpssjef for et stort skoleprosjekt i Zambia i 1973. Han klarte å bli så godt trent at han i mange år klarte seg med krykker. For en del år siden ble imidlertid skuldrene så dårlige at han måtte sette seg i rullestol.
— Det var en milepæl for meg og for handikapsaken at Norad våget å satse på meg som sin ekspert i et av sine samarbeidsland, forteller Hovstad.
I dag bor Hovstad og kona, Wenche, i Cape Town, der hun er kontorsjef ved den norske ambassaden. Are Hovstad og kona Wenche har samarbeidet om mange prosjekter. Are peker på at kona også har vært sentral når de får endret retningslinjene for flyselskapenes behandling av rullestolbrukere.
Ekteparet var sentral da MOT (organisasjon mot mobbing, vold og rusmisbruk) ble innført i Sør-Afrika. Are har også bidratt til rehabiliteringen av et helsesenter for dagpasienter. I Kristiansand har han fortsatt tett samarbeid med Oddemarka skole, som i mange år har gitt penger fra Operasjon Dagsverk til skolene på Cape Flats i Cape Town. I februar kommer en delegasjon fra skolen på besøk til dem.
— Jeg driver fortsatt med skole- og helseprosjekter. Jeg kan ikke slutte med det ennå, sier 72-åringen.