— Jeg er sjokkert over det jeg leser i Fædrelandsvennen nå. 60 norske frivillige i den israelske hæren, med holdninger som er vanskelig å forstå. Dette må vi få omfattet av loven som er til behandling nå. Det må bli forbudt, sier stortingsrepresentant Freddy de Ruiter (Ap).
Her er KrFs gruppeleder i israelsk uniform
Konfliktområder
Justisdepartementet sendte i sommer ut på høring et lovforslag som kriminaliserer mulige bidrag fra nordmenn i konfliktområder i andre land. Hensikten er å ramme såkalte fremmedkrigere i områder som Irak og Syria, men lovteksten favner videre og har vært heftig omdiskutert i juristkretser.
Loven er nå til bearbeiding i departementet før lovendringsforslaget formelt oversendes Stortinget.
Ønsker klargjøring
— I neste uke tar jeg initiativ til å få klargjort at denne innstrammingen av loven også skal forby frivillig innsats i det israelske forsvaret. Det blir feil om det bare er norske borgere som jobber for kurdiske grupper eller IS som rammes av dette forbudet, sier de Ruiter.
— Det er vel forskjell på væpnet innsats i en terrorgruppe og ikke-væpnet innsats for en stat, selv om denne staten er i konflikt?
— Selvsagt. Jeg sidestiller det ikke. Det IS driver med er fryktelig, og må stoppes. Men jeg synes det er et veldig uheldig signal hvis det skal være fritt frem for å reise av gårde og støtte en annen krigsmakt i regionen med en kristen religiøs begrunnelse, slik ting nå er. Vi bør ikke tillate det, sier han.De Ruiter minner om at israelske bomber og artilleri gjorde store skader på Gazastripen i sommer.
— Nå må Gaza bygges opp igjen for mange milliarder kroner, delvis norske skattepenger. I den situasjonen er det uforståelig med norske frivillige i det israelske forsvaret, sier han.
Kan ramme hjelpearbeid
Mads Harlem, jurist og folkerettsekspert i Norges Røde Kors, er blant dem som er kritisk til å utvide straffelovens bestemmelse slik at de som deltar i støttefunksjoner for væpnede grupper også rammes av forbudet.
— Det vil kunne ramme hjelpefunksjoner som også har til hensikt å hjelpe sivilbefolkning i konfliktområder, sier Harlem.
Organisasjonen har sendt en høringsuttalelse med kritiske innspill til den nye loven, som nå er til behandling i Justisdepartementet.
Forbud mot rekruttering
Men det finnes lovverk mot verving til fremmed krigsmakt allerede i den norske straffeloven. Mens Røde Kors-juristen er tydelig på at de norske frivillige ikke bryter noen regler, er han mer betenkt når han leser om virksomhetens organisering fra Oslo.
Harlem stiller seg undrende til om det advokat Torger Dahl (Sar-El Norge) gjør er i henhold til straffeloven som allerede i dag forbyr verving av personer til hjelpfunksjoner for en fremmed stats militær virksomhet.
— Vi har i straffeloven et forbud mot å rekruttere personer til tjeneste for fremmed lands væpnede styrker. Det forbudet inkluderer støttefunksjoner, og jeg vil tro det advokaten i Oslo driver med er omfattet av bestemmelse i dagens straffelov.
— Mener du at det de frivillige gjør er innenfor dagens lovverk, mens han som formidler de frivillige er rammet av dagens lovtekst?
— Jeg vil anta at påtalemyndigheten nå som dette er kjent vil vurdere den virksomheten som drives, ja, sier Harlem.
Ble etterforsket i 2002
Advokat Torger Dahl er ikke redd for innhentes av lovens lange arm. Han ble etterforsket for dette forholdet allerede i 2002, og hadde status som mistenkt en periode. Men saken ble henlagt.
Dahl sier han ikke driver verving i lovens forstand. Men han sier også at han vil fortsette arbeidet selv om loven nå skulle bli skjerpet inn.
— Skulle mitt arbeid da bli ansett som ulovlig, vil jeg ta det som en kompliment, sier advokat Dahl.