— Det har vært minimalt med informasjon ut, og ingen politisk håndtering. Det har kun vært orienteringssaker, uten debatt, sier nabo til Setesdal Hotell i Bygland, Kjell Rune Heia, til Fædrelandsvennen.
Han har nå hyret advokat i et forsøk på å stanse etableringen av asylmottak, etter en prosess han mener har vært udemokratisk og under enhver kritikk.
Heia fant ut at mottaket med kontrakt på 130 beboere (pluss opsjon på ytterligere 60) starter opp 15. desember i Setesdal Hotel — ved hans næringsbygg på Nesmoen like nord for Bygland sentrum. Han er kritisk til at potensielt 190 asylsøkere skal på plass i en kommune på 1200 innbyggere, og presiserer at det er den eneste grunnen til hans motstand. - Det betyr penger til kommunen, mens asylsøkerne rykkes opp og plasseres fjernt fra alt. Det settes også press på de kommunale tjenestene, mener Heia.
Kjernen
Sentralt står også reguleringsplanen for området hvor Setesdal Hotel ligger. I plan- miljø- og ressursutvalget i kommunen i oktober gjorde administrasjonen det klart at hotelleieren må søke omregulering etter plan- og bygningsloven.
— Området ved hotellet er regulert til reiseliv, og skal det brukes til noe annet enn turisme så må området omreguleres eller det må søkes dispensasjon, heter det i saksfremlegget.
Her heter det også at naboer skal varsles, før saken sendes til Fylkesmannen, Fylkeskommunen og andre instanser. Til slutt skal søknaden legges fram for politisk behandling.
— Det er viktig at en så stor sak som dette får en bred og grundig behandling i kommunen, heter det.
Ikke søkt
Men en søknad ble aldri sendt, og naboene aldri varslet. Saksfremlegget dukker heller ikke opp til behandling i neste møte. I stedet utarbeider ordfører og rådmann et dokument for bekreftelse av at der finnes nødvendige godkjenninger. Rygg står som saksbehandler, og brevet sendes til Bygland mottak med kopi til UDI.
I brevet vises det til at administrasjonen ikke hadde fått med seg at reguleringsplanen ble endret i 2000, og åpnet for bruk til rekreasjon, opptrening, attføring/rehabilitering og medisinsk behandling. Alt dette skal åpne for institusjonsmessig bruk av bygningene. Dette har UDI akseptert.
Klager
Advokat Alf Ånund Breive i Pettersen Vestbakke & Co skriver til Rygg at kommunen ikke har de nødvendige godkjenningene, og at slike godkjenninger var en forutsetning for tildelingen av driftskontrakten til Tokla AS.
Om reguleringsendringen skriver Breive:
— Disse formålene ligger langt unna bruksformålet «asylmottak», særlig når det er tale om et omfang som denne avtalen tillater.
- Slik saken fremstår nå, virker det som om kommunens ordfører - stikk i strid med fagetaten i kommunen - i all hast har laget et svar på kommunes vegne, som ikke er forankret i administrasjonen eller i noen faglig begrunnelse. Saken har kun vært presentert som en orienteringssak, hvilket ikke er holdbart.
- Virker som en desperat håndtering
Det sier Anne Eikerapen i Høyre/Venstre (HV).
— Vi ble orientert om at Tokla AS hadde søkt, og så bli vi orientert om at de hadde fått kontrakten. Det er alt, sier Anne Eikerapen.
Hun sitter både i kommunestyret og i plan- miljø-, og ressursutvalget (PMR).
— I PMR ble det lagt fram en orienteringssak om at Tokla hadde fått kontakten, men at området måtte reguleres om, og at en egen sak skulle komme i neste møte. Men her kom ordfører og sa at det ikke var nødvendig med en egen sak, fordi papirene var i orden.
— Da sa jeg at dette var surrete og rotete, og at det virket som om han var helt desperat etter å få dette til, sier Eikerapen.
- Hva synes du om informasjonen som er gitt?
— Det har vært lite. Det er potensielt 190 asylsøkere, og jeg savner debatt. Vi er aldri spurt om vi ønsker dette.
- Du kunne spurt selv?
— Jeg trodde vi skulle få en sak opp i planutvalget, og så i kommunestyret. Jeg vet ikke om jeg er for eller ikke, men jeg er mot at det skal komme så mange, sier hun.
Avviser kritikken
Leiv Rygg er ikke bekymret, og sier at stemningen for asylmottak i Bygland er god.
— Anne Eikerapen er den første jeg hører om som er skeptisk, og når vi har orientert om saken har ingen ytret seg imot. Et samlet formannskap har tatt saken til etterretning, sier Leiv Rygg.- Erfaringene fra vi hadde mottaksdrift sist er veldig gode. Det er samme stedet og samme selskap som skal drive, og selv om potensielt 190 asylsøkere kan være bekymringsfullt, så tilsier erfaringene og nye arbeidsplasser i kommunen at dette blir bra.
- Burde ikke saken vært oppe til politisk behandling?
— Vi er samarbeidspartner med UDI og Tokla, og vi avgjør ikke dette. Det er det UDI som gjør.
- Men dere kunne lagt opp til en bredere prosess?
- Vi har ikke sett behovet for en større prosess for involvering i kommunen, på bakgrunn av at det er mindre enn et års tid siden mottaket var i drift, og på grunn av den positive stemninga i bygda. Dette er en ikke-sak for meg og rådmannen. En stor del av befolkningen og politikerne er glade for mottaket.
- Administrasjonen mente området ikke er regulert til mottaksdrift?
— Administrasjonen tok opp saken til ny vurdering, og her forholder jeg meg til rådmannen, som sier dette er i orden.
- Hva vil du si til påstanden om at du presser dette igjennom?
— I så fall skjer det med full støtte av formannskapet, sier Leiv Rygg.
- «Alle» vet at dette blir en sak
Dag Ingvar Jacobsen, professor i statsvitenskap ved UiA, mener politikere i Bygland ikke har tatt saken tilstrekkelig på alvor.
— I utgangspunktet vet alle i politikk og administrasjon at asylmottak er et potensielt konflikt- og diskusjonstema. Og jo mer en vet at noe kan skape reaksjoner, jo åpnere og bredere bør prosessen være, sier Dag Ingvar Jacobsen.
Han stusser også spesielt ved to ting.
— Det virker som om ordfører og rådmann har kjørt en relativt stram prosess, og argumentet er at det bare er et år siden det var mottak sist. Men det er et dårlig argument, for her snakker man om en potensiell dobling av antallet beboere.
- Samtidig har formannskapet vært informert, men ingen der har tatt saken opp. Det viser at politikerne ikke har hatt antennene ute, og sett at dette burde blitt en sak. Formannskapet har ikke fylt rollen sin som politisk styringsorgan godt nok, sier han.
- Jeg frykter å bli flyttet langt vekk, hvor jeg ikke har noen