Det unge paret bor i Oslo, men begge er født og oppvokst på Sørlandet. Foto: Jon Anders Skau

— Vi var forberedt på noen ville reagere negativt, det er jo et kontroversielt tema for mange. Men så har vi utelukkende fått positive kommentarer. Sånt blir man glad for, sier Helle Knutson Aase.

I lørdagens God Helg fortalte det unge homofile paret hvordan de opplevde å få nei til velsignelse av presten i Greipstad kirke, hvor Margaret vokste opp.

Les mer:

I stedet giftet de seg borgelig i Oslo, og feiret bryllupet på hotell i Kristiansand, hvor de ble velsignet av en annen prest.

Ikke bare folk vi kjenner, men også mennesker jeg aldri trodde hadde telefonnummeret mitt, har sendt positive meldinger.

Historien er blitt usedvanlig godt lest gjennom helga, og videoen har så langt hatt 25.000 visninger.

Støtte fra prest

— Vi så det selv, da vi delte videoen på Facebook, det er innmari mange som har delt den videre, forteller Helle Knutson Aase på telefon fra Oslo, der paret er bosatt.

Les også:

— Ikke bare folk vi kjenner, men også mennesker jeg aldri trodde hadde telefonnummeret mitt, har sendt positive meldinger. Her snakker vi om voksne damer og menn fra menigheten i Lillesand som synes det er flott at vi gjør dette. Det blir man så glad for, sier hun fornøyd.

Rester av bryllupskaken bringer fram gode minner fra festen på Ernst hotel. Foto: Jon Anders Skau

Paret håper historien deres bidrar til å heve kunnskapsnivået om hvilke muligheter homofile som ønsker kirkelig velsignelse har, og er glad for støtten fra prest Thore Wiig Andersen. Han mener behandlingen Margaret og Helle Knutson Aase fikk da de fikk nei til forbønn foran familie og venner i Greipstad kirke, er uverdig.— Det gis et inntrykk av at dette er veldig vanskelig å få til, men det er det ikke. Det er uverdig at praksisen er vilkårlig, og avhengig av hvilken prest du tilfeldigvis treffer på. Det er en uryddig situasjon i møte med mennesker, sier Wiig Andersen til Fædrelandsvennen.

Det er uverdig at praksisen er vilkårlig, og avhengig av hvilken prest du tilfeldigvis treffer på.

Thore Wiig Andersen, prest i Øyestad i Aust-Agder, mener bispedømmene må føre lik praksis overalt. Foto: arkiv

— At han stiller seg positiv til at folk kan bruke kirkerommet til forbønn, er flott. Jeg var sikker på at det ville kommet negative reaksjoner, og at noen ville synes vi var sytete, forteller Helle Knutson Aase.

Forstår de negative

Hun er tydelig på at de har forståelse også for negative reaksjoner.

— Ja, det må vi tåle, og respektere. Vi har så mye støtte fra folk rundt oss, og kan ikke vente at alle er enige med oss. Det er tross alt ikke så mange tiår siden det var ulovlig for meg og Margrete å leie på gata, påpeker hun.

Helle og Margrete Knutson Aase er glade for all støtte. - Det er tross alt ikke så mange år siden det var ulovig for oss å leie på gata. Foto: Jon Anders Skau

Thore Wiig Andersen, som er prest i Øyestad i Aust-Agder, understreker at ingen kan tvinge prester til å handle mot sin overbevisning.— Men man må møte folk på en ryddig måte. Man må ha gode rammer for dette. Her er det snakk om forbønn, og det bør være mulig så lenge menighetsrådet ønsker det, sier presten, som mener det blir feil når par henvises fra menighet til menighet på grunn av lokale prester.

— Vi spurte den personen vi trodde hadde siste ord i saken. Det er også fint at biskopen sier det er greit å bruke kirkerommet når menighetsrådet sier ja. Hvis vår historie kan gjøre det enklere for andre, er det ikke noe som er bedre enn det, sier Helle Knutson Aase.