LILLESAND : — Det er godt å krype innomhus i vinterkulda og binde fluer. Og så er det veldig sosialt når vi kan gjøre det sammen, forteller Kristian Hjorth Hye.
Hver onsdag kveld inviterer han andre sportsfiskere til sosialt samvær og kurs i fluebinding i møterommet til Bendiks transport på Storemyr i Lillesand.
— Vi ønsker at enda flere kommer, gjerne unge fiskeinteresserte, sier Hye, som er en norsk-danske med en lang sportsfiskerkarriere.
Bruker ikke "heisekran"
— Jeg fisker hele året, også i sjøen. Men jeg bruker ikke "heisekran". Jeg bruker også fluestang når jeg jakter på sjøørreten, sier Hye og forklarer at "heisekran" er vanlig fiskestang med snelle.
De fleste fluebinderne Hye hjelper på kurset har Tovdalselva i Birkenes som sin boltreplass tre måneder i året. Fluene de binder på kurset skal fange den største laksen som noen gang er tatt.
— Det er det vi drømmer om. Men så snakker vi jo litt om laksen vi har tatt og de blir ikke akkurat mindre for hver kurskveld, sier snekker Lars Tjemsland, som er en av nybegynnerne i fluebinding.
Flue er ikke bare flue
Den som trodde at ei flue er ei flue, tar feil. Ei flue kan være alt fra reke til mus.
Kunsten med å binde ei flue er å lure fisken til å tro at den sluker livretten sin.
— Du kan fange gjedde på "mus", sier Hye, mens han holder på å binde en "reke" av importert fuglefjær og hår fra pelsdyr.
Hye sier også at laksen som går opp i elva ikke biter flua av sult, men av irritasjon og for å forsvare sitt territorium.
En fluefisker har sannelig mye å tenke på. Hva er det egentlig som duger av fluer?
— Jeg blir aldri helt klok på det. Men vi tror jo hver gang at vi har bundet den perfekte flua, sier Hye.