KRISTIANSAND: — Dette ser absolutt tvilsomt ut. Vi er nødt til å kikke nærmere på dette. Du skal ikke overvåke utmark, sier teknisk sjef i Lillesand kommune, Gunnar Ogwyn Lindaas.
Han reagerer på bildene fra Justøygavlen, et friluftsområde like ved bibelcampen på Justøya.
Her henger et videokamera ved en privat veibom tilhørende velforeningen i området. Veien leder til 20 hytter og én helårsbolig, men er også ferdselsvei for folk som vil bade, fiske eller gå tur i området.
Hærverk
Bommen og videokameraet ble satt opp samtidig etter vedtak i velforeningen i 2008. — Den eneste grunnen til å sette opp kameraet er å overvåke bommen for å se at det ikke blir gjort skade på den. I forbindelse med bommen hadde vi en del diskusjoner internt fordi vi har vært redd for hærverk, sier Tore H. Eilertsen. Han var velforeningens leder for inntil ett år siden.
Av de 21 grunneierne i området, er 15 medlemmer av velforeningen.
— Jeg tror aldri noen har sett på opptakene, for i tiden bommen har stått der, har det ikke vært noe hærverk eller innbrudd, sier Eilertsen.
Eilertsen sier velforeningen satte seg inn i datatilsynets regler for videoovervåking før de satte opp kameraet.
— Så lenge det er fokus på å verne en spesiell gjenstand, altså bommen, var vår konklusjon at dette var lovlig, sier Eilertsen.
- Ikke nok
Men Datatilsynet er tvilende til kameraets lovlighet. Med en gang videokameraet fanger opp turgåere som passerer rundt eller for den saks skyld kryper under bommen, er det ulovlig.
— En tilfeldig grunneier skal ikke kunne overvåke allmennhetens fullstendig lovlige ferdsel. Det er ikke godt nok grunnlag for å sette opp et kamera at man vil beskytte en bom, sier informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra.
På skiltet ved overvåkingskameraet finnes ingen informasjon om hvem som driver overvåking, slik loven krever.
— Det var jeg ikke klar over. Det bør vi kunne gjøre noe med, sier Tore H. Eilertsen i velforeningen.
Andre stengsler
På den andre tilkomsten til friluftsområdet, en sti noen meter unna, står det nok en bom. Denne er plassert midt på turveien, på toppen av en bakke, innimellom trærne.
— Det er en bom som ble brukt tidligere da den veien var en bilvei. Den eneste hensikten er at ikke noen skal finne på å kjøre ned den bakken. Det er gruset rundt, så det skal være greit å gå rundt bommen, sier Eilertsen.
Der hvor turstien starter, nederst i bakken, er det gravd en halvmeter høy forhøyning, som gjør det vanskelig for bevegelseshemmede å passere. Den ble laget for to år siden for å lede regnvann bort fra hovedveien til bibelcampen, forklarer Eilertsen.
— Tror du noen av disse tiltakene kan virke avskrekkende for folk som vil ferdes i området?
— Nei, jeg tror ikke det, det er en jevn strøm av folk her hele tiden. I forhold til hvor mye dette området er brukt, kan jeg ikke se det, svarer Eilertsen.
Sjekke
Men teknisk sjef, Gunnar Ogwyn Lindaas, sier Lillesand kommune nå vil gå i dialog med velforeningen.
— Jeg kjenner ikke til at dette er omsøkt, og vi ville neppe gitt tillatelse til tiltak som kan hindre ferdsel etter friluftsloven. Det høres ikke bra ut, sier Lindaas.