I byutviklingsstyrets møte torsdag antydet Odd Nordmo (H) at kvinner kanskje trenger noe enklere parkeringshus enn menn. Dette fikk Solveig Nilsen (V) til å reagere.

— Jeg kan parkere om kapp når som helst, sa hun til Nordmo.

Utfordringen fikk en godt synlig plass på Fædrelandsvennens førsteside i går. Nå viser det seg at det ikke er første gang den ferske bystyrepolitikeren har bidratt til førstesideoppslag i avisen. Men i historien fra 9. mai 2006 var det hennes mintgrønne Nissan Micra som fikk oppmerksomheten.

— Det er min bil det, der, sier Nilsen og peker på bildet i avisen.

Ble oppringt av venninne

Over tittelen "Dekk mot dekk i Langfeldts allmenning" henger bilen hennes utover bryggekanten.

— Det koster å være stor i kjeften, sier Nilsen.

— Hadde du ikke denne historien i tankene da du utfordret Nordmo til parkeringsduell i byutviklingsstyret?

— Nei, jeg hadde faktisk ikke det.

— Når ante du først at historien kunne dukke opp igjen?

— En venninne ringte meg etter å ha lest referatet fra byutviklingsstyret. Hun minte meg vennlig på at Fædrelandsvennen hadde skrevet en sak om "parkering" tidligere hvor jeg også var involvert, sier Nilsen.

Sporty

Hun er ikke overvettes begeistret over at den fem år gamle historien hentes frem fra glemselen, men tar det hele meget sporty.

— Hva var det som skjedde?

— Jeg og en venninne skulle pusse på båten min som lå ved Tresse. Venninna mi hadde med seg et barn som etter hvert ble ganske utålmodig. Vi fant ut at det kanskje ikke var så lurt å la nøklene stå i bilen som var parkert ute på brygga. Jeg stakk armen inn gjennom vinduet og vred om på nøkkelen. Jeg vred feil vei, sier Nilsen.

Venstrepolitikeren vred bilnøkkelen mot høyre. Det sier seg selv at det måtte gå galt.

— Bilen startet, gjorde et byks ut over bryggekanten og forhjulene ble parkert på dekket til en båt som lå i sjøen rett nedenfor bilen, minnes Nilsen.

Hell i uhell gjorde at bilen stanset på båtdekket uten å gå under vann. Hun ba tynt om å få være anonym da journalisten fra Fædrelandsvennen kom til stedet.

Ble gjenkjent

— Jeg synes ikke episoden var noe særlig hyggelig der og da. Men det var en fin vårdag med mange fotgjengere som tok seg en bryggesleng. Flere av dem kjente meg igjen. I løpet av noen timer hadde historien nådd venner og kolleger av meg. En av dem som gikk forbi var for øvrig din nåværende redaktør, Eivind Ljøstad, sier 34-åringen.

Da Nilsen var på et seminar noe senere havnet hun under middagen på nabobordet til Ljøstad.

— Han var i god gang med å fortelle tidenes parkeringshistorie. Jeg hørte jo raskt at det var meg han snakket om og lurte på om jeg skulle gi meg til kjenne. Jeg lot være, sier Nilsen.

Den litt spesielle parkeringen har blitt en gjenganger i lag med venner og familie.

Utfordringen står ved lag

Nilsen angrer ikke på utsagnet sitt i byutviklingsstyret. Utfordringen om å parkere om kapp står fortsatt ved lag.

— Jeg påstår fortsatt at jeg er god til å parkere. Jeg kan rygge med henger også, hvis det er det om å gjøre, sier venstrepolitikeren med et smil.

Til Fædrelandsvennens lesere sier 34-åringen:

— Dette er ikke det stolteste øyeblikket i min historie så langt, men latter er en god medisin for det meste. Den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad. Jeg håper historien kan spre litt humør på julemorgenen.