KRISTIANSAND: Dokk Holm mener at høyhus kan fungere dersom det settes krav til arkitektonisk kvalitet, mens Butenschøn mener at høye signalbygg bryter med byens målestokk.

Kristiansands-arkitekten Espen Erikstad, som tidligere har tenkt høyt om en "skyline" av høyhus på Silokaia, er ikke negativ til høyhus i Kvadraturens randsone.

Sabler ned

Peter Butenschøn. Foto: Solum, Stian Lysberg

En nestor i norsk byutvikling, arkitekt Peter Henrik Butenschøn , sabler ned det "såkalte signalbygget" på Tangen.— De fleste byer har ambisiøse utbyggere, som for å få maksimalt ut av tomten sin, vil bygge såkalte "signalbygg" som bryter med byens målestokk. Jeg kan ikke se noen grunn for at byen bør godta det, sier Butenschøn som har sett forslaget som ble presentert i Fædrelandsvennen sist uke.

— Det er åpenbart i strid med målestokken, skalaen på bebyggelsen,som en foredling avKvadraturen har som rettesnor, sier Butenschøn.

- Arkitekten sier tårnet blir så slankt?

— Det sier de alltid, før den tøffe prosjekteringen og budsjetteringensetter inn. Da blir nesten alltid høyhus fetere enn forutsatt, sier Butenschøn.

— Jeg vil tro vindstudier vil vise at det skapes et uakseptabelt lokalmiljø. Før politikerne behandler en slik sak, bør de uansett forutsette fremlagt slike studier, i tillegg til skyggestudier. For smale tårn har som oftest en langside som kaster lange skygger, bemerker han.

Etterlyser mot

— Jeg tror Kristiansand nå bør ha mot til å si: Tangen trenger ingen "signalbygg" som dominerer den nærliggende Kvadraturen. Det er ikke slik vi utvikler denne byen, sier Butenschøn til Fædrelandsvennen.

Arkitekten var i sin tid en av initiativtakerne til Institutt for byutvikling, og senere til Norsk Form, som han også ledet i en årrekke. Tidligere kulturminister Åse Kleveland hentet ham inn som spesialrådgiver. Han sto da blant annet ansvarlig for regjeringens handlingsplan for estetisk kvalitet i offentlig miljø. Butenschøn har vært rektor ved Kunsthøgskolen og har undervist ved Arkitekthøgskolen i byplanlegging og byutforming.

Høyhus kan passe

Erling Dokk Holm. Foto: Bendiksby, Terje

Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen i Oslo og kommentator på byutvikling og arkitektur, mener at høyhus kan passe rundt Kvadraturen – dersom de er av høy arkitektonisk kvalitet.— Det er klart at bygninger i denne høyden vil redefinere Kristiansand. Jeg har ikke sett planene, men det er synd for byen hvis ikke dette blir fint, og slike prosjekter krever veldig god arkitektur. Høyden kan fungere, men da må det settes klare føringer for den arkitektoniske kvaliteten, sier han til Fædrelandsvennen.

Ifølge Holm er det både ulemper og fordeler med å gå i høyden.

— Ulempene er vind, lys og skygge. Fysiske lover spiller inn, og luftstrømmer vil gjøre at det kan bli kald vind langs bakken. Fordelen er at du får et nytt landemerke, og flere leiligheter inn i sentrum.

Det siste ser han på som et sentralt punkt.

— Det er viktig at det blir mest boliger i disse prosjektene, og mindre næringsvirksomhet. Kvadraturen må beholde den handelen den har, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Signalbygg Jernbanetomta: I åtte år har utbyggerne jobbet med Quadrum-prosjektet på Jernbanetomta der et 70 meter høyt hus inngår. Byutviklingsstyret i Kristiansand utsatte behandlingen av saken sist torsdag.

Bedre på Jernbanetomta

Kristiansand-arkitekten Espen Erikstad har tidligere tenkt høyt om byutvikling i Kristiansand, med en skyline av høyhus på Silokaia. Han er ikke negativ til at Kristiansand får høyhus i Kvadraturens randsone.

— Jeg synes i utgangspunktet at det kan passe inn. Utfordringen er om disse bygningene passer inn i bystrukturen slik den er i dag. Jeg mener at utbygging på Tangen er spesielt sårbar og krever en enda mer robust infrastruktur, med tanke på at det kun er to tilfartsveier til området i Elvegata og Østre Strandgate.

Arkitekten, som er bosatt i Oslo, mener at politikernes reduksjon fra 70 til 65 i kotehøyde ikke vil oppleves vesentlig annerledes fra bakken.

— Om man justerer høyden med fem meter så forandrer ikke det opplevelsen av byggene. Jeg er mer opptatt av om infrastrukturen holder. Etter mitt syn er Jernbanetomta bedre egnet til bygninger med en så høy utnyttelse, sier Erikstad, som mener at utbyggingen der virker spennende.

— Jeg ser på tegningene nå mer som volumillustrasjoner, så det er vanskelig å se hvordan det blir til slutt. Men om bygningene blir så skulpturelle som planene viser, så er det spennende, og det kan være det byen trenger for å stå imot utbyggingen av Sørlandsparken.

— Mister særpreg

UiA-professor og urbanist Roy Eriksen er kritisk til de to høyhusprosjektene rundt Kvadraturen.

— Det ødelegger byen som en troverdig "low-key" kystby. Med disse prosjektene så mister byen særpreg, og det er arkitektonisk uskjønt og disharmonerende, sier han.

Roy Eriksen er også bekymret for trafikksituasjonen på Tangen.

— Det er logistikkmessig katastrofetenkning å føre enda flere biler inn på Tangen, sier han.

- For høyt for Kvadraturen

Arkitekt og kritiker Maria Kielland Krag mener at høyhusene er arkitektonisk feil for byen.

— Å bygge i høyden handler om å spare plass på bakken og få maksimalt utbytte for prosjektet. Høyere bygninger gir flottere utsikt, bedre solforhold og mer penger til utbygger, sier Maria Kielland Krag, som er arkitekt og arkitekturkritiker, og til daglig jobber i Statens vegvesen.

Hun mener at høyden på 65 m.o.h. som er vedtatt av byutviklingspolitikerne for høyhuset på Tangen, og prosjektet med en 70 meter høy bygning på Jernbanetomta, blir for høyt i Kvadraturens randsone.

— Store deler av sentrum er små trehus, og på et tidspunkt må Kristiansand gå i høyden på grunn av befolkningsveksten. Men jeg synes de høydene som nå er lansert, er innsensitive til byen og den historiske utviklingen.

— Som arkitekt vil jeg ønske å gå mer gradvis og forsiktig fram. Utviklingen må gå opp i høyden, og folk må bo i sentrum for at vi skal få mer liv der. Men man forserer historien med disse høydene, sier hun.

Hun presiserer at hun ikke vil uttale seg om prosjektet på Tangen ettersom hun ikke kjenner godt til planene, men hun er svært kritisk til Quadrum-prosjektet, som er på 40.000 kvadratmeter og 70 meter på det høyeste.

— Det er et prosjekt som søker å bryte kvadratstrukturen og de bygningstypene vi har i Kvadraturen, men som fremstår i et arkitektonisk tilgjort og umoderne formspråk, og det er før det er bygd, sier hun.