SONGDALEN: — Jeg står fram med dette for at alle skal lære. Foreldre, pårørende og helsevesenet, sier Borghild Spiten Mathisen fra Songdalen.
I dag er hun pårørenderepresentant i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helsevern. Hun har årelang erfaring, både med sin egen sønn, Ole Morten, og utallige andre i psykisk helsevern.
Tirsdag fortalte hun sin historie i VG.
I intervjuet med Fædrelandsvennen 5. oktober 2006 anklaget hun psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus for ikke å gi sønnen nok hjelp.
— Hvis han begår selvmord eller skader andre, overrasker det ikke oss, sa hun og Ole Mortens bror, Kim.
Når Fædrelandsvennen viser henne utklippet fra 2006, støkker det i henne:
— Jøss, jeg sier jo det samme her som fylkeslegen skriver i sin kritikk i tilsynsrapporten, sier hun.
Psykiatrisk
Ole Morten hadde vært ut og inn av sykehuset i flere år. Han fikk en voldsom reaksjon på massemordet 22. juli, og ble tvangsinnlagt igjen på psykiatrisk avdeling 4.1 ved Sørlandet sykehus. Han hadde diagnose paranoid schizofren med rusproblemer.
Moren fikk en telefon fra den 29 år gamle sønnen:
— Jeg skjønte med en gang at noe var galt. Han sa "mamma, jeg har så kjipe tanker i hodet". Det hadde han aldri sagt før, og jeg skjønte med en gang at noe var galt, sier Mathisen som kjørte rett til sykehuset og varslet om uroen.
7,5 millioner i selvmordserstatning
Suicidale
Også overfor ansatte ved avdelingen hadde Ole Morten "mumlet om suicidale tanker", fremgår det av pasientjournalen hans. Et par timer etter morens besøk begikk han selvmord på sykehusets lukkede avdeling.
Assisterende fylkeslege Toril Hagerup-Jenssen opprettet tilsynssak. I den konkluderes det med at sykehusets vurdering av selvmordsrisiko ikke var god nok. I tillegg var journalføringen, diagnostiseringen og behandlingen også kritikkverdig.
Store problemer
— Hva tenker du om sykehusets behandling?
— Jeg har bare godt å si om dem, ingen ønsket Ole Morten død. Ting gikk bare galt over tid, han fikk ikke riktig diagnose og ikke rusbehandling, sier Spiten Mathisen.
Hun vet at sønnens psykiske problemer var store og kompliserte. Derfor ønsker hun ikke å legge last til byrden for de ansatte på sykehuset, som hun mener har gjort så godt de har kunnet.
— Mitt råd til foreldre eller pårørende som frykter selvmord, er at de må slåss for å få formidlet frykten sin til legen eller sykehuset. Helsevesenet har mye å lære av oss pårørende, sier hun.
Søker ikke erstatning
Selv er hun ikke med i statistikken over erstatningssaker fra Norsk pasientskadeerstatning. Hun har ikke tenkt tanken på å søke erstatning.
Som pårørenderepresentant i Lpp er jobben hennes å hjelpe andre. Som mor står hun fram i media med sin tragedie for å hjelpe andre. Hun har holdt sykehusledelsen orientert om hva hun gjør, og sier klinikksjef Anders Wahlstedt ved Sørlandet sykehus støtter henne i denne kampen for mer oppmerksomhet rundt selvmord.
— Det er systemene det er noe galt med. Og bare hvis vi kan sette søkelys på det, vil vi kunne lære for å unngå at andre lider samme skjebne som den flotte gutten min, sier hun.
Overfor Vg sier avdelingsleder for psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus at nasjonal veileder for forebygging av selvmord er gjennomgått på nytt. Dessuten er det laget en rapport som skal forbedre rutinene for de etterlatte etter selvmord.