MARNARDAL: — Nå sitter jeg her i regnet og er frustrert. Dette er i ferd med å bli en krevende vår. Den er sein, vi har fått masse regn og det skal vare hele uka. Bøndene kommer seg ikke ut på jordene for å få pløyd eller spredd møkk, sier Birte Usland, leder av Norges Bondelag i Vest-Agder.

På hennes melkebruk i Marnardal, står jordene under vann.

— Mange steder er det også skader på jordene etter den kalde vinteren. Det er mye dårlig eng som skulle vært pløyd opp og sådd på ny. Men i dette regnet får ingen sådd. Jordene må tørke først. Sandjord tørker raskt og er mulig å kjøre på med en gang regnet har gitt seg. Men har du tyngre jord, trenger den lang tid på å tørke. Regn annenhver dag er drepen, sier Usland.

Som bonde er hun vant til å ta hensyn til været. Men i år har flere uheldige omstendigheter lagt seg sammen og skapt en ekstra utfordrende situasjon for bøndene.

FLOM: Elva utenfor Birte Uslands gård i Marnardal flommer over og opp på jordene. Foto: Birte Usland

— For mange begynner dette været å bli dyrt. Vi må kjøpe mer fôr, mer frø, og det å snu et jorde og så på nytt, koster også. Mange har kanskje litt dårlig likviditet i utgangspunktet. Da kan dette bli krevende, mener Usland.

Regn to netter i uka

Hun har ikke nøyaktig overslag over hvor mye en dårlig vinter og vår kan koste.

— Men vi snakker titusenlapper, og for de store brukene snakker vi om tap i hundretusenkroners-klassen. Selv har jeg melk, og får betalt 60-70 øre mer per liter for melk med mye protein og fett. Det betyr himla mye mer penger for oss. Med en dårlig sommer, får vi dårlig fôr, og kua greier ikke å lage så kraftig melk. I tillegg må vi kjøpe kraftfôr og kommer dermed inn i en dårlig spiral, forteller Usland.

SKADET GRESS: Den harde vinteren har skadet gresset flere steder på Agder. Regnet som begynte etter at snøen smeltet, gjør at bøndene ikke får pløyd og sådd på ny. Foto: Birte Usland

Selv om jordene hennes står under vann, vil hun ikke klage for mye.— Dette ble veldig klagete. Det er ikke for sent ennå. Hvis været snur nå, kan det fortsatt bli en god sommer, mener hun.

— Hva slags vær må til for at det skal bli en god sommer?

— Da må vi ha litt varme, litt sol og passelige mengder regn. Jeg pleier å si at regn to netter i uka er perfekt.

— Hva med de bøndene som baserer seg på tidlige avlinger?

— Der må det begynne å bli litt krise nå, sier Usland.

Potetene er forsinket

I Reddal i Grimstad har Gurine Seland 70 dekar poteter i jorda. De pleier å være klare 5.-6. juni.

— Vi er langt etter skjema i år. To-tre uker, i alle fall. Jeg tror ikke vi får poteter ferdige før sankthans. Eneste årsak er været. Dette ligner mer på høst enn på vår, for å si det sånn, forteller Seland.

Det er bløtt på jordene, og bøndene kommer ikke ut til potetene. Men foreløpig står de ikke under vann.

— Hvis det bare slutter å regne, tror jeg vi kan få like mye poteter som vanlig. Men tida berger vi ikke inn. Jeg tror ikke potetene er ødelagt ennå, men vi får fryktelig mye å gjøre når det blir fint vær. Potetene sprenger på under plasten nå. Kommer den ikke av når sola kommer, blir de svidd, sier Seland.

Hun håper folk er sultne på norske tidligpoteter og er villige til å betale for dem. De ukene vi går glipp av, får vi ikke igjen. Da må vi enten selge mer i de ukene vi har, eller håpe på en høyere pris, sier hun.