KRISTIANSAND: Fædrelandsvennen kan i dag fortelle historien om hvorfor Kristiansand Høyre og ordførerkandidat Per Sigurd Sørensen valgte et samarbeid med Ap og ikke KrF. En storkoalisjon med erkefienden Ap i Norges femte største by, som har vakt nasjonal oppsikt, og som har ført til sterke reaksjoner blant Høyres velgere i Kristiansand.

Vår fremstilling er basert på flere kilder som har sittet tett på prosessen både før valget og under selve valgnatten. Og de forteller en helt annen historie enn den offisielle om forutsigbarhet, styringskraft og stabilitet.

AVGJØRENDE REISE

I vår ønsket Jan Oddvar Skisland, som var tilhenger av en storkoalisjon KrF, Ap og Høyre, å skape et grunnlag for en storkoalisjon og et bedre samarbeidsklima mellom ordførerkandidatene for de tre partiene.

Som et tiltak for å samkjøre ordførerkandidatene ønsket Skisland å sende dem på en felles reise til vennskapsbyen Rasjhahi i Bangladesh. En tur som ble avviklet fra 10. til 17. juni.

Aps Mette meldte imidlertid avbud, og Høyres Per Sigurd Sørensen og KrFs Jørgen Kristiansen reiste alene.

Denne turen skulle bli avgjørende for valgsamarbeidet i Kristiansand, og flere kilder fastslår at samarbeidet mellom Høyre og Ap i realiteten ble avgjort her.

Gjennom en ukes tett samvær skal Sørensen ha gjort seg opp en mening om Jørgen Kristiansens kompetanse og modenhet som politisk leder, som ikke falt ut til Kristiansens fordel.

Med i vurderingen hørte også frykten for Kristiansens kristenkonservative bakgrunn mot Ap og Mette Gundersens liberale kultursyn når det gjelder forhold som Kristiansands utvikling som festivalby, vertsby for Quart-festivalen, uteliv og opplevelsesby. Her sammenfaller Ap og Høyres holdninger i Kristiansand, i tillegg til en god personlig kjemi mellom Sørensen og Gundersen.

Vel hjemme meddelte Sørensens sin beslutning til Tore Austad og andre sentrale høyrefolk om å droppe KrF og søke samarbeid med Ap. Dermed begynte arbeidet med å legge kabalen som Høyre ønsket gjennomført dersom valgresultatet ga åpning for det. Og meningsmålingen i mars hadde vist at Ap, Høyre og KrF var jevnstore.

Samarbeidet ble beseglet valgkvelden kl. 23.00, til Kristiansen og KrFs store overraskelse og frustrasjon.

FRP-PROBLEMET

I Høyres strategiske overlegninger var Frp aldri en reell samarbeidspartner. Stian Storbukås ble aldri betraktet som en seriøs og forutsigbar leder som det var mulig å innlede noe stabilt politisk samarbeid med.

Skepsisen til Kristiansand Frp ble ikke mindre etter Storbukås' og partiets utrenskninger og internjustis i fjor.

Da Tor S. Utsogn ble lansert som Frps ordførerkandidat, åpnet man imidlertid i Høyre for en revurdering av partiets forhold til Frp.

Men etter hvert som Utsogn eksponerte sine politiske holdninger, ble det klart for partiledelsen at han ikke ville flytte Frp inn i mer moderat retning. Man hadde ikke tillit til at Utsogn ville droppe demonstrasjonspolitikken til fordel for samlende løsninger i saker som veiutbygging, bompenger og konserthuset. Et mulig samarbeid med Frp ble derfor endelig begravet av Per Sigurd Sørensen, Tore Austad og andre høyrestrateger i løpet av sommeren.

HEVNEN ER SØT

Det er også klart at hevnlyst har spilt en rolle i kampen om posisjonene i Kristiansand. Høyre opplevde det smertelig og svikefullt å bli tilsidesatt av KrF for fire år siden da Bjørg Wallevik ble vraket som ordfører til fordel for Jan Oddvar Skisland.

Høyre bestemte seg derfor for at KrF i hvert fall ikke skulle hjelpes denne gangen. Partiet skulle heller få smake sin egen medisin og få en takk for sist, midt i partisjelen.

Dermed var det KrF som opplevde det forsmedelige å få beskjed på valgnatten at partiet og Kristiansen ikke var inkludert i det samarbeid som var inngått mellom Ap og Høyre.