VENNESLA/KRISTIANSAND: – Jeg opplever at folk bryr seg, at de tenker på meg og ber for meg. Jeg får mye støtte, og det betyr mye, sier Torhild Bransdal.
I fjor avsluttet hun karrieren som stortingsrepresentant. Da hadde hun vært aktiv i politikken i 34 år. Det er hun fortsatt. 66-åringen er medlem i sentralstyret i KrF.
Bransdal startet som vararepresentant for KrF i kommunestyret i Vennesla i 1987 og ble fast medlem i 1991. Fra 1999 satt hun sammenhengende i 18 år som ordfører i Vennesla kommune. På det meste stemte 30 prosent av velgerne på henne og KrF.
Nå snakker hun om det å oppleve varme og støtte fra kjente – og dem som ikke er fullt så kjente.
Innlagt på sykehus
Torsdag kveld skrev hun følgende tekst på Facebook:
«Nå er det på tide å mobilisere. Døden er meldt snarlig. De som ber håper jeg folder hendene for meg og de som sender gode tanker håper jeg gjør det samme. Tåler ikke mere cellegift.»
Lykkeønskninger, hjerter og digitale klemmer strømmer på under innlegget.
Teksten er skrevet fra sykesengen på medisinsk avdeling på sykehuset i Kristiansand. Søndag morgen ble hun innlagt på intensivavdelingen.
– Jeg ville dele på Facebook fordi det er viktig for meg å være åpen om hvordan situasjonen er. Jeg er sikker på at jeg har levd lenger fordi jeg har opplevd så mye støtte, forteller 66-åringen.
Fædrelandsvennens journalist har snakket med Bransdal på telefon mens hun har besøk av nærmeste familie. Intervjuet er gjort i samråd med familien, og Bransdal ønsker at intervjuet publiseres.
– De gode samtalene
Det var etter det første året på Stortinget at Torhild Bransdal fikk en alvorlig kreftdiagnose. Hun har vært gjennom flere operasjoner i både tarm og lever, før kreften spredte seg til lungene.
– I dag har jeg hatt en god samtale med legene, som sier at det ikke er noe mer behandling de kan gi meg. Jeg forstår deres vurdering fullt ut. Det kan hende at jeg ikke lever til jul, men det er vanskelig å si. Jeg har per i dag ingen smerter, og sånn sett er jeg privilegert, sier den folkekjære politikeren.
– Hva ønsker du å bruke den siste tiden på?
– De gode samtalene med familien. Jeg tenker også mye på Jesus i Himmelen. Jeg synes det er viktig å forberede seg på døden, og jeg er glad for at jeg er trygg i troen.
– Har troen din forandret seg gjennom livet?
– Ja, veldig. Jeg har alltid stått støtt i troen, men jeg har ikke vært veldig kristelig, eller «overåndelig» om du vil. Jeg har ikke vært opptatt av å gjøre alt riktig eller oppføre meg på en spesiell måte. Etter hvert er jeg blitt stadig mer bevisst på at Gud er kjærlig og raus.
– Er det noe du gjerne skulle gjort annerledes – enten som du har gjort eller som du ikke har gjort?
– Ja, det er det jeg ikke har gjort. Men det vil jeg holde for meg selv.
– Jeg er ikke redd for å dø
Mistet nattesøvnen
I løpet av den lange politiske karrieren har det vært både oppturer – og noen skikkelige tunge kamper.
Noe av det Bransdal er mest stolt av, var da hun i 2018 var saksordfører for regionreformen på Stortinget. Der sto hun med cellegift på magen. Hun argumenterte med at reformen er viktig for distriktene og demokratiet, fordi regionene fikk viktige oppgaver knyttet til næringsutvikling, integrering, klima og folkehelse.
Noe annet som hun trekker frem med stolthet, er at ungdommene etablerte fritidsklubben Moonlight sammen med politikerne.
Av det vanskelige, som stjal nattesøvnen, er den lange striden om boliger for mennesker som sliter med rus og psykiatri. Dette har vært den største påkjenningen i Bransdals politiske liv. Protestene var mange da boligene skulle plasseres, med den velkjente utfordringen med at ingen ville ha dem i sitt nabolag. Men til tross for mange høylytte protester om manglende sikkerhet og uansvarlighet, ble det plassert tolv rus- og psykiatriboliger på Lomtjønn.
Bekymret for partiet
Hægedølen, som bor i Vestbygda, har allerede bestemt seg for hva som skal stå på gravsteinen sin.
– Det skal stå «Takk!» Det er fordi jeg har levd et uendelig rikt liv. Jeg har en familie som har latt meg slå meg løs. Jeg har jobbet med det jeg er aller mest interessert i. Ikke minst er jeg takknemlig for barnebarn, svigersønn, barn og i aller første rekke mannen min.
Bransdal har flere forbilder, og hun nevner noen av dem: Tidligere nestleder i KrF og statsråd Jon Lilletun. Hennes forgjenger som Vennesla-ordfører, John Edvard Olsen. Kvinesdal-ordfører og sentralstyremedlem i KrF, Per Sverre Kvinlaug.
– Per Sverre er en av de varmeste personene jeg vet om. Han passer på meg, sier Bransdal.
Selv om 66-åringen er takknemlig for et godt liv, er det noe som bekymrer henne: Fremtiden til KrF.
– Det er veldig spennende hvordan det går med KrF. Jeg mener at vi trenger det partiet. Uten KrF på Stortinget er jeg redd den norske politikken blir kaldere. Det KrF må gjøre, er å være klarere i talen. KrF har god politikk, særlig for dem som ikke har det så bra i samfunnet, men det er ikke alltid KrF har lykkes med å formidle det.
Hør episoden der Torhild Bransdal gjestet Fædrelandsvennens karriere-podkast «Det ho sa»:
Torhild Bransdal i podkast: – En må ikke bare holde kjeft og tenke at det går over