I glansdagene på 50-tallet var Mandals Motorfabrikk en pulserende fabrikk med rundt 130 ansatte.
Nå går det hele på hvilepuls, og snaut nok det. Etter en konkurs i 1984 ble navnet endret til Mantek AS og senere Marna Motor AS. De siste årene fram til 2005 ble bare noen ganske få motorer laget
Litt «slow«
Hovedpersonen selv, Marna'n, slår fortsatt sine trauste slag i noen tusen trebåter, selv om motorene har nådd 50, 70 eller enda flere år.
— Vi driver litt «slow», akkurat som motorene er, sier Peter Klemsdal.
Han er fjerde generasjon i familiebedriften som nå er en ren netthandel for salg av deler og råd om kyndig hjelp via e-post, og holder til i lokaler på Malmø.
Marnagrønn
— Min far hadde en 3,5 hesters i båten sin, så jeg er jo vokst opp med denne tøffelyden. For meg er det bare Marna som gjelder, sier Petter Rølland.
Mandalitten sverger til byens gamle motorfabrikk, og en firehester som er produsert i 1961. Grønnmalt selvfølgelig, i den bestemte fargen som enhver motor fra Mandals Motorfabrikk skal ha.
— Den sviver trofast, forklarer entusiasten.
Tresnekka er åpen, 19 fot, navnløs og nymalt i myrgul farge og marnagrønn motor, kjøpt i Søgne for 3000 kroner for over 40 år siden.
Merkenavn
— For Mandal er Marna et merkenavn som gir gjenklang i hele Kyst-Norge. Motoren forbindes både med vår tidligere så store kystfiskeflåte, og ikke minst med den sterke fritidsbåtkulturen som har eksistert i Norge siden motoriseringen startet, skriver Thomas Olsen ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i sin historie om fabrikken.
Fort dominerende
På det meste var rundt 160 ulike motorer i produksjon i Norge, og i regionen rundt Mandal ble Marna'n fort dominerende. Sleipner, FM, Saab og Bjørn var tøffe konkurrenter, men i årene før og etter krigen var Marna'n den mest solgte båtmotoren i hele landet. Først da kravet til hurtigere motorer og når plastbåtene kom på 70-tallet, begynte nedgangen for fabrikken.
Stas i sjekta
I dag er det stas å ha en Marna i tresjekta, og mange mener det er kremen av båtmotorer. Dette skyldes at de lever lenge og har en fantastisk motorlyd. Enkle og grove deler gir et langt liv med godt stell.
— Over 30.000 motorer ble solgt i årenes løp, og det tøffer nok fremdeles mellom 5- og 10.000 Marna'er rundt omkring, mener Klemsdal.
Kunderegisteret teller over 7000, sirlig skrevet ned for hånd og oppbevaring i gamle arkivskuffer. Kunder går bort, mens andre entusiaster kommer til.
Startet med oldefar
Forhistorien til den legendariske båtmotoren startet med Ole Klemsdal som i 1908 begynte å lage Sleipner-motorene i Fredrikstad. Sønnen hans Johan Klemsdal flyttet til Mandal i 1918 for å starte et avdelingskontor for Sleipner.
— I 1923 lagde oldefar sin egen motor, og kalte den Marna, forklarer Peter Klemsdal.
I dag eier Johan Klemsdal virksomheten sammen med sine søsken. Hans far Ole Fridthjof loset den solide familie- og mandalsbedriften helt fram til 2007. Motorfabrikken måtte da flytte fra Kastellgata på Sanden, og fabrikkbygningene ble revet til fordel for et nytt leilighetskompleks.
Overlever de fleste
Da Marna Motor måtte flytte fra lokalene ved Mandalselva og bort i industriområdet på Malmø, ble mest mulig av inventar og maskiner, arkiver og industrihistorie med på lasset. I dag drives restene av fabrikken utelukkende for å gi kundene service og sørge for at deleproduksjonen opprettholdes.
— Det er tydelig at motoren overlever de fleste, sier Klemsdal.
— Fremdeles har vi viktige slitedeler liggende i hyllene, særlig til femhesteren og motoren som heter MB 10. Vi lager fortsatt mange deler til de gamle motorene, mens noe kjøpes inn fra utlandet, forklarer Steffen Friberg.
Av Klemsdal omtales han som en guru som kan alt, etter mange års erfaring i bedriften. Nå er han pensjonist, men trekker i trådene et par dager i uka. Sammen med Ivar Bentsen holder han liv i virksomheten.
— Ivar er en trollmann med motorer, mener Klemsdal.
— Dette gjør jeg mest for moro skyld, parerer Ivar, nordsjøarbeideren som bruker deler av fritiden til å overhale, reparere og sørge for en kjærlig hånd med de trauste motorene.
Deler på nett
— Omsetningen er såpass lav at vi har forandret hele forretningskonseptet. Nå baserer vi delesalget som en ren nettbutikk, og det viser seg å være liv laga. Fjoråret var bra. På nettsidene finner kundene også bruksanvisninger, reparasjonstips og mye annet, sier Klemsdal.
Rundt 25 ulike modeller av Marna ble laget opp gjennom årene, men den gamle 5 hesteren omtales oftest som den virkelige sliteren.
— Og så har den så sabla fin lyd, mener Bentsen. Men modellen MB 10 ble det produsert flest av, en modell som kom på 70-tallet og for øvrig var fabrikkens siste.
Industrihistorie
Oljete mekanikerhender har tusenvis av ganger trukket ut treskuffer fra hyllene for å hente deler til motorene. Hyllene og inventaret er der fortsatt, som et vitne om lokal industrihistorie.
Steffen Friberg blar i ei bok som er reneste Bibelen for bedriften. Den er fra 1924 og inneholder alt av detaljer om produksjonen. I april og mai 1924 ble det laget sju stk. 3,5 hk på fabrikken, står det.
— Mange av motorene er langt over 70 år. Her om dagen var det en kar som skulle ha nye stempelfjærer til 4,5 hesteren fra 1929. De sviver lenge med godt stell, sier Friberg.
— En tøffende båtmotor, sol, sjø og Sørlandet. Det var utvilsomt det rette imaget for Marna'n. I Mandal hadde det også sin viktige industrielle historie. All den tid det var en av de store bedriftene, hadde de fleste venner eller en eller annen i familien som jobbet der, fortsetter Klemsdal.
— Dette gir et tilbakeskuende blikk, hvor det var en solid bedrift i Mandal som ikke lenger er i samme størrelse som før. Det viser ikke Mandal som en dynamisk industriby, men det samme har skjedd i en rekke andre byer hvor industrien ofte blir nødt til å produsere utenlands på grunn av lavere kostnader. Det er positivt at denne bedriften klarer å opprettholde delesalg til de gamle motorene, sier Finn Erhard Johannessen, professor i industrihistorie ved Universitetet i Oslo.
Viktige fans
Tilhengerne til Marna'n er der fremdeles. De mange Kystlagene er ihuga brukere av motoren, og medlemmene i sjekteklubben Yresokk (Ytre Randesund En Sylinder Og Kaffedoktor Klubb) er utvilsomt en av de aller ivrigste «fanklubbene«
— Det er en vanvittig pålitelig motor. Jeg spurte karene på Marna når jeg burde stramme registerreima, og fikk til svar at det pleide være etter 50 år, ler Yresokk-president Harald S. Tønnesen. Han mener 97 prosent av de pluss minus 30 båtene i Yresokk har Marna.
— Har de bare gnist og fuel går det bra!