Selv om det dårlige været sørget for labert oppmøte, kom det mange beundrende utbrudd da den 122 meter lange seilskuta kom glidende inn fjorden, kvart over elleve lørdag formiddag. En halv time senere lå Sedov til kai, sammen med to av de andre store, russiske seilskutene, Mir og Kruzenshtern. Fædrelandsvennen gikk om bord for å ta en titt.
Største
Vladimir Eporov er kadett, og har vært om bord på Sedov i tre måneder som et ledd i den fem års lange utdannelsen han tar ved universitetet i Murmansk. Forhåpentligvis vil han en dag bli kaptein på en egen skute.
— Både faren og bestefaren min er kapteiner, så det ligger litt til familien.
Sedov er eid av universitetet i Murmansk i det nordlige Russland, der den også har sin hjemmehavn.
— Dette er en av de største operative seilskutene i verden, og det største skoleskipet. I mange år var det også den raskeste, med 18 knop, men i år ble den fraseilt av skipet fra St. Petersburg, Mir.
Vladimir, som på grunn av sine engelskkunnskaper har blitt utpekt som guiden på skipet, er tydelig stolt over arbeidsplassen.
— Dette er et tradisjonelt skip der mesteparten fremdeles blir gjort med håndmakt. Det er vår måte å ta vare på historien, fastslår han.
Lang historie
Det er god plass på det enorme skipet, som for tiden er hjem for til sammen 144 offiserer og kadetter. Under dekk er det blant annet gjort plass til et lite museum, som tar for seg Sedovs historie.
— Skipet var opprinnelig et tysk fraktskip, bygget i 1921, men det ble gitt til Russland som en del av erstatningen etter 2. verdenskrig, forteller Vladimir.
Skipet fikk da nytt navn etter den kjente polfareren Georgy Sedov, og det ble bygget om til treningsskip for kadetter.
Inne i museet har det blitt gjort plass til både bilder og suvenirer, i tillegg til en rekke pokaler og premier fra regattaer verden over. Og diplomet fra Guinnes World of Records, som bekrefter at Sedov er verdens største skoleskip i operativ tjeneste, har fått en prominent plass.
— Sedov har også vært med i filmen «Die Pamir», fra 2005, og i den forbindelsen ble hun malt svart for at det skulle passe inn. Fargen ble siden beholdt.
Hard jobbing
Det er mange deler av skipet som er «off limits» også for lokalpressen, men vi slipper etter hvert inn i de beskjedene bopelene til noen av kadettene.
Kostja og Andres er begge fra Murmansk, og er på sitt første år i utdanningen.
— Arbeidet om bord på skipet kan værer veldig hardt og man blir sliten, men det er verdt det. For det meste er det gøy og vi møter mange nye mennesker.
— Vi har vært i mange havner allerede, og det er ganske kult. Det liker jeg.
Publikum trosset regnværet
Tall Ships-publikummet tok selfie i Fevennen-teltet