Derfor ble det en variant av det som på turnspråket kalles fri støttevekt i stedet for håndstående på stol, da Kåre Andersen skulle posere i anledning sin 80-årsdag.
Datoen var søndag og feiringen skjedde fredag og lørdag, av kristiansanderen som kan skilte med norgesmesterskap i øvelsen sprang.
- Nøyaktig når det skjedde, husker jeg ikke. Det må ha vært tidlig på 1960-tallet.
Men Kåre Andersen husker godt at det gode turnmiljøet i Kristiansand hadde en mangel.
- Vi hadde ikke bøylehest.
Flagg på brystet
Ikke desto mindre var han på landslaget sammen med storheter som Åge Storhaug og Harald Wigaard i tre år fra 1965. - Sannelig slo vi både Danmark og Sverige, husker Andersen, som turnet da turn var stor fjernsynsidrett til Paal Clasens legendariske kommentarer.
Kåre Andersen, sørlandsmester flere ganger og senest etter fylte 40 år, æresmedlem i Kristiansand turnforening, formann fra 1983-85, klubbmedlem siden 1947 og mottaker av Kristiansand presselags pris i 1963, holder seg fortsatt i form.
- To dager i uka er jeg i hallen. Nå går det mest i vekter og kondisjonstrening, alltid etterfulgt av badstue.
Så sprek er han, som takker gymlærer Ivar Eivindson på Lahelle skole for at han begynte med turn, at han for få år siden tok bussen hjem etter hofteoperasjon på sykehuset i Skien, og det uten legens velsignelse.
Troskap
Tro har Andersen også vært kone og arbeidsplass.
Lillian, svensk kretsmester på ski, traff Kåre da han studerte i Gøteborg.
Nå kan paret telle opp fem barn, 11 barnebarn og fem oldebarn.
- Eventuelle oldebarn får jeg ta med på rullatoren.
Arbeidsplassen, daværende Falconbridge nikkelverk, nøt godt av ham i 49 år, som laborant, kjemiingeniør, kjemiker, avdelingsingeniør og opplæringsleder.
Båt har han også, enn så lenge, den han bygget for vel 30 år siden.
- Spørs om den ikke blir solgt i år. Det er ikke så lett å hoppe i land lenger, sier den gamle turnmesteren.