— Vi har det så fryktelig akkurat nå. Det har skjedd noe som vi trodde ikke kunne skje. Hele familien opplever stor sorg og vi vet ikke våre arme råd, sa August Fjeldskår foran ei fullsatt kirke i Spangereid med 350 mennesker.
Yngstebror i familien Fjeldskår holdt en gripende tale om hvordan familien opplevde den tøffe tiden etter at brødrene Øystein og Arnfinn omkom i båtforliset.
- Mistet det beste
— Vi har mistet det beste vi hadde. Plutselig skal ikke Arnfinn eller Øystein komme hjem igjen. Jeg har vært så livende redd for å miste det vi har bygd livene våre på, nemlig menneskene. Hjemme har vi to tomme stoler rundt bordet, fortalte Fjeldskår.De tre brødrene fra Lillehavn i Lindesnes har levd av havet siden tenårene. Yngstebror August dro selv ut på sjøen torsdag morgen for å lete etter de savnede brødrene.
— Jeg dro ut til Agnefest og hadde et inderlig håp om at de hadde fått på seg ei drakt og hadde blitt skylt i land. Jeg så inn mot land og ønsket at jeg oppdaget dem liggende bak en stein. Men jeg fikk aldri øye på dem. Nå kjemper vi for å finne båten. Vi vil så gjerne ha ei grav å gå til, sa han.
Stillfarne og beskjedne
- Har ikke noe realistisk håp om å finne noen omkomne i sjøen
Fredag kveld holdt bygda sørgegudstjeneste i kirken i Spangereid. Det var så fullt at de sist ankomne fikk plass i gangen ved inngangsdøra. Mange ville bearbeide følelsene etter forliset av reketråleren.— Ord blir fattige i møte med det ufattelige. Det har vært blytunge dager for oss alle, fortalte Rolf Martin Synnes, prest i Lindesnes.
— Havet hadde gitt dem så mye, men nå har også havet tatt dem fra oss. De var to stillfarne og trauste menn som ikke gjorde så mye ut av seg. Samtidig var de noen arbeidsjern og høyt respektert av alle. De var opptatt av to ting; familien og fisket. Vi er et lite lokalsamfunn som nå er i sorg, sa Janne Fardal Kristoffersen, ordfører i Lindesnes kommune.
Personlig kristen
Arnfinn og Øystein Fjeldskår var begge personlig kristne. Geir Myra, leder av De Frie Evangeliske Forsamlinger i Spangereid, talte om at brødrene Fjeldskår nå hadde nådd sin endelige havn.— Alt i oss har de siste dagene tryglet om at de måtte være i live. Øystein og Arnfinn ble ikke sviktet. De trodde begge på Jesus og jeg er sikker på at de ropte herrens navn da de var i båten. De døde ikke til en solnedgang, men en soloppgang, sa Myra.
- Glem det negative
Selv om sårene var åpne, var August Fjeldskår fast bestemt på at brødrenes død ikke skulle knekke familien.
— Vi må ta vare på de gode minnene, og ikke la familien knekkes. Vi må se fremover og glede oss over det vi har. Jeg vil at alle som er i kirken i dag skal tenke seg om i hverdagen. Glem det negative og heller si noe godt til kona eller mannen din når du kommer hjem fra jobb, sa August Fjeldskår.