søm: — Vi vil ha det stille. Derfor ber jeg dere la være å klappe, sa kordirigent Konrad Øhrn før koret begynte å synge. Det er torsdag kveld før påske i Søm kirke. «Nupen-kirken» er fylt av stearinlys. På veggene, på gulvet, på alteret. Det er stille, kirken er halvfull av tankefulle mennesker.Foran dem står Svein Takle. Det er han som skal stå for meditasjonene. For dem som tror at meditasjon ligner på yoga, så trenger ikke det nødvendigvis å stemme. Iallfall ikke i Den norske kirke. - Meditasjon levendegjør tekstene. Det er å si med andre ord det som tekstene sier. Og så skal folk få tid til å tenke over det, forklarer Takle. Litt etter setter han i gang, og begynner å beskrive det som kan ha vært omstendighetene rundt korsfestelsen av Jesus. - Det er mange folk på Golgata denne dagen, begynner Takle. Han beskriver de tre dødsdømte som har hvert sitt kors. - De tre vrir seg i smerte. Den ene, han på det midterste korset, skriker hjerteskjærende. På korset hans står et skilt: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Folk rundt flirer. «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse», roper noen. Takle setter seg. Søm kirkekor reiser seg, retter opp ryggen og synger. Flere av sangene har dirigenten og meditøren laget selv, og tre av dem fremfører de for aller første gang. - Meditasjon er vanlig i forbindelse med påsken, og denne høytiden egner seg godt for meditasjon fordi det er så dramatiske tekster, forklarer Takle. Kvelden går sin gang, uten hørbar applaus. hilde.moi@fedrelandsvennen.no