KRISTIANSAND: — Jeg er visst den eneste i byen som sparker. Jeg ser aldri noen andre, sier Kirsten Sødal til Fædrelandsvennen.Denne uka har det vært silkeføre for den gode gamle sparkstøttingen.Hadde dette vært for ti, tjue, tretti år siden, hadde det ikke vært noe å skrive om. Vi ville sett en spark på hvert hjørne i Kvadraturen.Men vi lever i 2005.- Det er sånn anti-trend, er det ikke det? Jeg tror ikke de gidder. Men jeg bryr meg ikke, jeg har det gøy, sier Kirsten, før hun hekter handleposen og teia på hvert sitt håndtak utenfor Rimi ved Wergelandsparken, og setter kursen mot Kirkegata.- De skulle bare vite hvor greit det er. Det er mye bedre enn å brekke lårhalsen. Ja, det er godt for musklene i det hele tatt, mener «sparkeren» fra Baneheiveien.I sportsforretningene bekrefter de trenden: Spark kan bestilles, men få etterspør den gamle sliteren i lyst lakket tre med meier på undersiden.- Det kan ikke sammenlignes med tidligere. Jeg tror de unge begynner å bli late, de skal helst bli skudd opp og ned en bakke, sier daglig leder Rune Dyvik hos Intersport.- Det er jo strødd og gruset alle veier, så det er ikke så lett å komme fram på spark i byen, mener Helge Skeie hos G. Nordbys.Kirsten Sødal begriper ikke hvorfor hun tilsynelatende er den eneste som tar seg fram på spark i Kvadraturen. Sykkel er risikabelt, å spasere kan gå på lårhalsen løs.- Jeg bodde i Kirkegata da jeg var yngre, da sparket jo alle sammen. Jeg hadde min mor på til hun var 80, det var gøy utfor bakkene, minnes 72-åringen.Hvis det var opp til henne, skulle kommunen la strøbilene stå. Men sparkerne er nok i mindretall.- De må vel tenke litt på de tusenvis som går, ikke bare på den ene som sparker, innser Kirsten.vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no