LILLESAND: Det er friminutt på Tingsaker skole. Ut av den midterste av de sølegrå bygningene tyter et femtitall barneskoleelever. De roper trylleord og noen slår en virvel på usynlige trommer. Synger «cowabonga» og flirer rått. Èn er blitt til apekatt og klør seg febrilsk i hodet. En utenforstående kan undre. Er det undervisningen som gjør dem slik? Kanskje er det noe i vannet? Eller kan det være Hildes skyld?Og ganske riktig. Går man mot strømmen av elevenes tramp, og følger en svak lyd av afrikanske trommer, finner man henne. Her sitter Hilde Eskild, jungelens dronning, omgitt av afrikanske duppeditter og svøpt i et oransje lys. — En enkel håndbok

Mens fremtidsforskerne spår at vi nå forlater teknologiens storhetstid for å møte fortellingens tidsalder, gjør Lillesands fremste forteller sitt for å få fortgang i sakene. Sammen med Benedicte Hambro har Hilde Eskild forfattet boken «Snikk, snakk, snute» som legges ut for salg denne måneden. Boken har undertittelen «en praktisk bok i muntlig fortelling», og finnes ifølge forfatterne selv overhodet ikke akademisk. - Det er rett og slett en enkel håndbok som lærer mennesker å bli bedre fortellere. Vi har solgt den til småbarnsforeldre som ønsker å fortelle like gode historier som besteforeldrene deres gjorde, og til lærere som vil bruke den i skolesammenheng. Boken er full av eksempler og øvelser, og en rekke fortellinger som faktisk er skapt av elever ved Montessorriskolen på Justøy, så vel som ungdomsskoleelever ved Tingsaker, sier Hilde. Som selv underviser ved sistnevnte og mener å ha utnyttet elevene til fulle.- De er blitt proppet ørene fulle av hver eneste side i boken, innrømmer hun. Og forteller om en kort periode som vikar ved Montessorriskolen:- Jeg pøste på med øvelse på øvelse, hver eneste dag. Men jeg tror kanskje de likte det, litt? Trommer og heksefest

Samtidig som boken lanseres, legger Hilde ut på turné sammen med tidligere kollega og kamerat Harald Langåsdalen. Alias trommemannen fra Afrika, den listige leoparden, eller hvem det nå er Hilde måtte trenge ved sin side.- Harald har faktisk gått på trommeskole i Ghana, og er en veldig dyktig kar. Ved folkehøyskolen i Voss ledet vi hvert vårt valgfag. Han i trommer, jeg i fortelling. Ved slutten av året slo vi oss sammen og laget en felles forestilling. Noe av materialet vårt i dag stammer fra denne tiden, sier Hilde. Som i løpet av en uke skal besøke skoler i hele Aust-Agder. - Vi starter i Lillesand og skal til skoler i Arendal, Valle og Gjerstad. Med oss har vi to forestillinger for barneskolen, «Den store heksefesten» for de minste, og «Jungelfesten» for de litt større elevene. Det blir en hel del festing rundt om på skolene neste uke, smiler Hilde. Turneen er en del av «Den kulturelle skolesekken», et prosjekt i regi av Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling. God timing

— Det er helt tilfeldig at turneen faller samtidig med boklanseringen, sier Hilde. Som ikke nekter for at timingen var god.Skriver man en bok om å fortelle, er det ingenting som selger bedre enn fortellerkunsten utøvet i praksis. Likevel er ikke forventningene til salget så fryktelig høyt hos forfatteren selv.- Jeg synes det aller gøyeste er at jeg faktisk har skrevet ei bok! Vi regner med at en del skoler kommer til å kjøpe den, men ellers har vi ikke så store ambisjoner. Det er imidlertid moro å registrere at de store bokhandlerkjedene har tatt boken inn som utstillingsvare, det vil si at den kommer til å stå fremme i de største forretningene. Det tyder på at fortellerkunsten er en trend som fenger, midt i alt det moderne, mener Hilde.