Fjerdingstad er den typen sjef som ikke dukker ned bak papirbunkene på kontorpulten. Sånt overlater han til sin sekretær, hun er både raskere og flinkere enn ham til den slags.Selv trives han best i felt. På veiene i UPs sørligste distrikt, et eller annet sted mellom Telemark og Boknafjorden. Med radar eller alcometer i busker og kratt. Eller i sivil bil, der det blinker blått fra grillen før du aner det.— Ja, jeg trives best sammen med gutta, 40 polititjenestemenn fordelt på tjue biler. Han er på fornavn med dem alle og får gode skussmål som sjef. Henimot 40.000 kilometer tilbringer han årlig bak rattet. Han teller ikke lenger reisedøgn, men gjetter på et sted mellom hundre og hundreogfemti. Fem tusen gebyrer og elleve tusen forelegg skriver han ut år om annet, med god hjelp av sine undersåtter.- En flott gjeng med mye grått hår og enda mer kompetanse. Klager hører til de absolutte unntak. Snittalderen er 45,96 år.- Sa du førtifem komma nittiseks?- Ja, de er ikke førstereisgutter.- Det er barnebarnet Vetle?UP sjefen med grå bust får milde bestefarrynker bak strenge stålbriller.- Han ble født 15.03.00 klokken 09.36. Jeg er født 15.03.49 klokken10.05. Den beste bursdagsgave jeg noen gang har fått.- Det høres ut som verden har gått glipp av en revisor i politimannen Fjerdingstad?- Ja, jeg har alltid vært fæl til å huske tall.- Bilnummer?- Det var ofte nyttig. Telefonnumre også, men sansene svekkes nå som alt er lagret på mobilen.Han sitter i påskesola hjemme på Fennefoss, i bombekasteravstand fra Evjemoen. Det var der det begynte. Han skuer over Otra som rolig kjemper seg mot havet og tilintetgjørelsen noen mil lenger sør. Vi skimter trafikken fra Riksvei 9 og aner suset fra de dype skoger.- Det er godt å bo i et lite samfunn der alle kjenner alle.Han kan takke kona Anne Grethe for akkurat det. De møttes da han tjenestegjorde på Evjemoen. Etter hvert er han blitt nesten sørlending. Etter noen års byliv vendte de tilbake i 1980, bygde enebolig på hennes barndomshjems grunn.Da hadde han hoppet av Forsvaret. På grunn av et rigid beordringssystem, som riktignok er modernisert. Den gang hadde han liten innvirkning, og så ikke for seg å bli kommandert til et liv ved Grense Jakobselv.Han ble aspirant i Kristiansand og tok politiskolen.Så kom han som ferievikar til fredelige Risør og opplevde det ene av hva som etter hvert skulle bli hans to politi-mareritt.- Jeg rykket ut til hotellet, aleine. Det var noen uroligheter.Da han kom fram viste det seg å være nesten krigstilstander. Førti dansker, helfulle og halvgale - eventuelt motsatt - sloss så blod fløt og tenner skvatt. - De slo med stoler, jeg med kølle. Det liknet en dårlig westernfilm, bortsett fra at dette var alvor. Jeg kunne blitt drept, og jeg kunne nok også - i kampens hete og under uheldige omstendigheter - ha kommet til å ødelegge folk. Jeg ble reddet av en lokal innbygger akkurat da en danske skulle klaske en pinnestol i bakhodet på meg, forteller Fjerdingstad.Bataljen løste seg opp på uforklarlig vis og uten dramatiske skader. Men episoden sitter i minnet, nesten tretti år etter.Han skiftet beite til Skien politikammer, men søkte seg sydover til Kristiansand.- I aspiranttida opplevde jeg et godt kollegialt miljø på vakta. Dessuten savnet jeg håndballaget. Med Thor Carsten Pedersen, Øystein Berge og flere falmede storheter. Vi gjorde det godt i bedriftsserien, minnes Fjerdingstad.Heller ikke han har grunn til å skjemmes over innsatsen - verken for politiet eller i KIF. Den lange, slanke fyren var som en ål i muren. Og når han fikk kloa i ballen spratt han som en frosk inn i målgården og satte kula i nota.- Jo da, jeg hadde stor glede av idretten, mest håndball. Men også litt orientering og langrenn. Han har lagt ned utallige dugnadstimer til beste for bygda, og trent både pike- og damelaget i Otra IL på Evje. - Nå på dine eldre dager er du mer opptatt av hest enn håndballjenter?Fjerdingstad knegger.- Jeg har alltid vært opptatt av hester. De var en del av min barndom og oppvekst.Hester er blitt en viktig del av voksenlivet også. Han har egen ekvipasje på stallen, selv om den riktignok står i datterens navn. Han har feriert på hesteryggen, både i Italia og Irland. Kjørt ungene til og fra stevner. På feltrittbanen på Evje har han svingt motorsaga på skog og kratt - han svinger den i skogen også, det er blitt femten mål ved siste året. På feltrittbanen har han bygget hindere, arrangert kurs og stevner - ja, hatt sitt andre hjem. Nå skal han på horsemanship-kurs, for å lære enda mer om hvordan man får en hest til å akseptere en tobeint som sjef. - Hester er fascinerende dyr. Aldri har det vært flere hav dem på Evje enn nå, ikke engang da de var både traktor og fremkomstmiddel.Nå er lyden av hover i grusen erstattet av dekk som hviner i asfalten.- Blir vi bare verre i trafikken, Fjerdingstad?- Ikke uten videre. Teknologien utvikler seg, det er lettere å ta synderne. Men det sier ikke uten videre hvor mange det er av dem. Jeg tror vi kan si at omtrent ti prosent av førerne nokså notorisk bryter fartsgrensene.- Og det er de unge, uerfarne?- Jeg er ikke så sikker på det heller. Er en såkalt ansvarsbevisst mann som kjører 60 i 50-sone med mange barn mindre farlig enn en yr 20-åring som freser forbi i 120 i en 80-sone? Jeg er tilbøyelig til å mene at det siste er mindre ille enn det første. De fra 30 til 40 år - de har fått familie og fet bil - bidrar mest til statskassa. Mange av dem er dårlige rollemodeller for barna i baksetet.Han er en nyansert mann, denne Fjerdingstad. Avviser at UP bruker millimetermål og er glad for at staben består at folk med fartstid og livserfaring.- Derfor kommer vi godt ut av det med publikum. Jeg får ikke mer enn omtrent en klage årlig.- Og da har selvfølgelig tjenestemannen rett?- Jeg hører på begge parter, skriver rapport og lar UPs hovedkontor i Stavern ta avgjørelsen. Men jeg vil gjerne ha sagt at selvfølgelig hender det vi gjør feil. Imidlertid har vi systemer som fanger opp feilene. Vi har levert tilbake beslaglagte førerkort og tilbakebetalt forelegg på eget initiativ. Vi har ingen prestisje. Vi er sterkt avhengig av folks tillit, den har vi og den akter vi å ta vare på. UP er en solid merkevare.- Og dere her sør skal være blant de beste i klassen, det blir mange millioner i statskassa?- Vi oppfyller måltallene med god margin når det gjelder kontroller. Når det gjelder penger, vil jeg ha sagt at vi ikke driver fiskalvirksomhet. Vårt mål er ikke å skaffe penger i statskassa, men å skape en god trafikkultur. Jeg er sterkt imot privatisering eksempelvis i parkeringssektoren. Med et økonomisk fokus er det ikke langt til bonuser, og da handler det plutselig om næringsvirksomhet - ikke trafikksikkerhet.- Foreleggene er blitt digre nå, etter den siste økningen?- Det er en debatt jeg ikke deltar i. Det er politikernes jobb å fastsette satsene, vår oppgave er å håndheve reglene.- Du skal være en fleksibel mann, kan det nytte å prute?- Nei, forelegg og gebyrer er ferdig prutet. Sikkerhetsmarginene er solide.- Får du aldri vondt av mennesker som raserer husholdningsbudsjettet ved en uoverveid forbikjøring?- Jo, det hender. Når jeg ser at en familie egentlig ikke har råd til en slik uttelling. Men de fleste i denne kategorien tar det med et tappert smil. Det er folk med fete biler og tykke lommebøker som skjeller oss ut.Det nytter altså ikke å prute. Men det er likevel plass for Fjerdingstads romslighet. Som den gangen han huket en ung sjåfør i 126,1 km/t.- Du er sikker på det var komma én?- Ja, 126,1, jeg slomser ikke med tall. En slik fart er helt på grensen til ubetinget fengsel. Ungdommen hadde også en mer enn tvilsom forbikjøring og han holdt 90 inn i 60-sonen. De to siste forholdene nevnte jeg ikke, jeg tenkte den høye farten ville være lærepenge nok. Ungdommen vedtok på stedet.Riktignok uten de store takksigelser. Men så tok han advokat, og påstod at alt Fjerdingstad hadde foretatt seg var galt. Det ble rettssak, og da ble de to andre forholdene brettet ut. Det endte med ubetinget.- Hva drømmer UP-folk om, bedre veier?- Nei. Her fins mange paradokser. Den dårligste biten av E 39, i Lyngdal-Vigelandområdet, er den minst ulykkesbelastede. Den gode biten i Søgne har mange ulykker. Problemet er ikke veiene, men sjåførene. De har det for travelt og de tukler med alt for mye mens de kjører; mobiltelefoner, radioer, cd-spillere.Fjerdingstad bruker også CD-spilleren, men han tukler ikke med den. Han setter inn ei skive og lytter til litteratur.- Med så mange timer i bilen er lydbøker tingen. Jeg er nettopp ferdig med Anne B. Ragdes «Berlinerpoplene». Nå er det Richard Herrmans «Mine gleders by». Kåserier og historie i ei pakke, det gir flotte opplevelser.- Biljakt med blålys og sirener er blant de mindre flotte?- Ja, vi prøver å unngå biljakter, konsekvensene kan bli så dramatiske. Dessuten har vi erfart at vi får tak i dem ved neste korsvei.- Også han som skaffet deg ditt politi-livs verste opplevelse?- Jeg var alene på et rutineoppdrag i Kristiansand, for å finne biler som skulle avskiltes på grunn av manglende avgiftsbetaling. Jeg kom over to gamle kjenninger med armene fulle av tyvegods. Jeg klarte å få dem inn i baksetet. Holdt begge i kragen med den ene neven og tilkalte forsterkninger over radioen med den andre. Plutselig rev den ene seg løs og rettet en pistol mot tinningen min. Mannen ble tatt like etter, men våpenet ble ikke funnet. Jeg fikk aldri svar på om pistolen var ladd.Opplevelsen sitter fortsatt i ham, men den er ikke lenger plagsom. Han kom på avisenes førstesider og alle i lokalmiljøet spurte og gravde. Fjerdingstad fortalte, om og om igjen. Han er ikke i tvil om at det var den beste terapien.- Det er fredeligere i UP?- Ja, og stort sett muntrere. I påska stanset vi en dame på Grendi for fartsovertredelse. I baksetet satt ektemannen og koste seg. I fjor påske ble han tatt og kona hadde brukt en fryktelig kjeft. Hevnen er søt og bilister flest bryter en eller annen trafikkregel.- Det dummeste du selv har gjort i trafikken?- Jeg er aldri blitt tatt for noe, men det fins ikke den sjåfør i verden som ikke har brutt fartsgrensene eller andre regler. En høyesterettsdommer ble spurt om han var lovlydig. Ja, men jeg har førerkort, sa han. Det er et godt svar.Sier Fjerdingstad, den feilbarlige.