Dramatikken er enkel: Alt går fryktelig galt, lenge, men til slutt dukker den hvite ridderen opp og redder prinsessen. Noe à la dette tror jeg vinlagere i det franske området Cotes de Gascogne må ha opplevd i de siste årene.I lang tid har området vært spesialisert rundt det å produsere det svært spennende og delikate brennevinet Armagnac. Men Armagnac har aldri blitt noen suksess utenfor Frankrike. Der har det alltid blitt sett på som en slags annenrangs Cognac, eller et rimeligere substitutt. Dermed var det umulig å få solgt dette særegne brennevinet til særlig gode priser. Når da det lille verdensmarkedet som fantes i tillegg heller etterspurte vodka og whisky i stedet for brunt, fransk druebrennevin, kom krisen.For der satt man da, med enorme vinmarker med druer som ikke var tenkt å skulle benyttes til noe annet enn destillering. Druene var dyrket med henblikk på å få en lett, nesten smaksløs, og syrerik hvitvin. Dette er i følge ekspertene den ideelle basisen for destillering, slik at man kunne få fram de ønskede aromaer og smaker. Men egnet til vanlig bordvin, det var det ingen som trodde de var. Nesten i en slags panisk øvelse forsøkte noen å selge hvitvinen som man ikke lenger kunne få solgt til destilleriene, omtrent bare for å slippe å kaste den ut. Så opplevde mange til sin forskrekkelse at forsøket blir møtt med stor entusiasme, ikke minst i de nordiske land. Vinene møtte nemlig et sug i markedet etter lette, friske og rimelige hvitviner, et marked som var begynt å gå lei av hvitviner fra Chile, USA og Australia. Hvitvinene fra Gascogne er på mange måter antitesen til de tunge og smaksrike australske eller chilenske hvitvinene. Sistnevnte er viner som man blir trøtt av å drikke, og som i alle fall ikke egner seg til mat. Gascogne-vinene er lette, friske og lette å kombinere med mat. I Norge har Tariquet vært en eventyrlig suksess, og mange andre står i kø og venter. Enda en gang viser det seg at Tariquet holdet skansen, selv om flere av de andre vinene ligger svært nær, og i et tilfelle faktisk et lite hakk over.Totalt sett er det overraskende mange toppkjøp blant disse vinene. Tre av seks viner klassifiseres til røverkjøp, noe ikke jeg har gjort tidligere. Men ikke forvent noe stort. Dette er typiske hverdagsviner av den typen du gjerne åpner en tirsdagskveld, bruker som basis i en kir, eller serverer utendørs. Med andre ord: Sommarvinar, hej, hej ....Yvon Mau Colombard Chardonnay 2002Nr.: 33170Pris: 68,50Kvalitet: 75 poengPris/kvalitet: *****Ja, det er bare å se det i øynene. Med en så lav pris er det umulig å kalle dette noe annet enn et røverkjøp. For dette er et kroneksempel på en ren, frisk, lett og billig vin som rett og slett bare er god å drikke. Den gir ikke noe motstand, men den har en ren og frisk duft av sitrus og solbærbusk, en lett (veldig lett) smak, men en overraskende bra lengde på ettersmaken. De lette tonene av sitron forsterkes mot slutten, men syren er frisk og rensende og gir deg fort lyst på et glass til. Ultimat sommervin for dem med stramt budsjett, og passer til lette salater, gjerne med fransk geitost (chèvre) eller fetaost. Cuvee la MerNr.: 6682Pris: 71,-Kvalitet: 70 poengPris/kvalitet: ***Dette er billig, og jeg kan skjønne at enkelte skjeler sterkt til prisen, men jeg kan ikke skjønne at det er noe vits i å kjøpe viner som er så billige at det ikke er smak i dem? For per smaksenhet, hvis noe slikt finnes, blir denne vinen dyr. Her er det nemlig bare sitron som dominerer, både i duft, smak og ettersmak. I den grad man kan kalle det ettersmak, da. Ikke misforstå, det er ingen dårlig vin. Den viser faktisk godt hva denne typen viner var tiltenkt, nemlig ikke å drikkes, men å destilleres. Har du kjøpt den, nytes den best alene, iskald, muligens med en pose nykokte reker. Forresten, serverer du samtidig sol, noen smil og en interessant samtale, da ville også jeg likt vinen. Plaimont Cotes de Gascogne 2002Nr.: 12009Pris: 74,50Kvalitet: 73 poengPris/kvalitet: ***Fra et av områdets mange, store kooperativer, men et som har et godt rykte for også å lage god kvalitet. Nok en gang får vi det vi i beste fall kan kalle en grei vin. Duften er klart best, for her får vi toner av både melon og stikkelsbær i tillegg til den obligatoriske sitronen. Rund og tiltalende til å komme fra dette området, og koste så lite. Men i munnen avslører den både sitt opphav og sin prisklasse, for her er det bare en ganske vandig sitronsmak som leder inn i en lett bitter ettersmak. Nok en vin som vil gjøre seg best alene, men som også fint kan tåle en grønn salat. Server så kald som mulig. Colombelle 2001Nr.: 14245Pris: 75,50Kvalitet: 65 poengPris/kvalitet: *Jeg har ikke drukket denne vinen på lenge, men jeg husker den som mye bedre enn dette. Det kan være at vinen begynner å bli gammel, det merkelige er at den fremdeles har nok syre. Problemet er at vinen har mistet det lille den hadde av frukt i løpet av det siste året. Blek farge, blek duft med innslag av sitron og brakkvann, og blek smak. Det siste betyr at den nesten ikke smaker noe i det hele tatt. Viser at slike viner bør drikkes i løpet av 5-6 måneder innen de blir sluppet på markedet. 2002-årgangen burde vært her nå, og burde vært drukket opp før hummerfisket begynner. Styr unna. Domaine de Tariquet 2002Nr.: 30583Pris: 79,90Kvalitet: 79 poengPris/kvalitet: *****År ut og år inn, nesten så vi går lei, er dette et av de sikreste kjøp du kan gjøre i den rimeligste hvitvinsklassen. Egentlig er dette en fantastisk prestasjon, for det er nesten som å kjøpe hver plate av et band du liker i trygg forvissing om at den er minst like bra som den forrige. Flaskeutgaven er som alltid hakket bedre enn bokseutgaven. Ren, fruktig og frisk duft med toner av melon, fersken og sitron. Følger godt opp i smaken, der sitron dominerer i munnen, mens toner av fersken og melon først blir merkbare i ettersmaken. Såpass fruktig at syren virker dempet. Likevel merker du friskheten, og det er ingen tegn til at vinen blir emmen. Forbløffende fruktig til å komme fra såpass nøytrale druer. God vinlaging, og en vin som vil egne seg til enkle retter av hvitfisk, så vel som til salater og grønnsaksretter. Nok en vin som bør konsumeres før høststormene begynner. Domane de Pellehaut 2001Nr.: 46205 (bestillingsutvalg)Pris: 79,90Kvalitet: 80 poengPris/kvalitet: *****Det er ikke så lenge siden jeg omtalte denne vinen sist, men så gode og billige viner bør ikke forsvinne i skyggenes dal. Til det er dette alt for nær den perfekte, billige sommervinen som det går an å komme. Her får vi nemlig en vin som enda har beholdt sin friskhet, selv om den nok helst skulle ha vært introdusert i årgang 2002 før sommerferien. Vinen har siden sist smaking utviklet enda mer fruktighet — lime, fersken og aprikos - men den har tapt litt av det friske, syrlige og gressaktige preget. Likevel er dette en vin som har overraskende mye frukt, balansert med akkurat nok syre, samtidig som konsentrasjonen er god. Det merker du på ettersmaken som sitter lenger enn det som er vanlig i denne prisklassen. Superb vin til salat, kalde retter av laks, eller bare å nyte for seg selv. Tips: På utkikk etter noe spennende, ukjent og hvitt? Forsøk den superbe Terre di Dora Fiano d{rsquo}Avellino 2001 (nr. 45579, kr. 165,-) fra Campania i det sydlige Italia. Blomsterpreget, fruktig og strukturert. Fantastisk sommervin.