KRISTIANSAND : — Vennskapet vårt skal vare evig, uansett hvor i verden vi befinner oss, erklærer jentegjengen på fire, og ser alvorlig på hverandre et lite øyeblikk. Sekundet etter bryter de ut i hemningsløs latter, mens de forsøker å beskrive vennskapet og hverandre.Bestevenninnene på Tinnheia kunne knapt hatt en mer ulik bakgrunn. Erzana Kasapollis er opprinnelig fra Kosovo, mens Zarema Shakhbiev er fra Tsjetjenia. Hinna Naeem Uddin har pakistansk bakgrunn og Astrid Aline Narvestad Svestad har som den eneste av de fire, sin bakgrunn fra Norge og Kristiansand. Zarema Shakbiev kom til Norge for to år siden, mens de andre har vært i Norge nesten hele livet.Ulikhetene forhindrer ikke 12-åringene i å ha mye til felles. Tenker likt tross forskjeller

— Selv om tre av oss er muslimer, og vi har forskjellige skikker og kulturer hjemme, liker vi de samme guttene, blir små-sjalu på hverandre og krangler om de samme dumme småtingene som alle andre jenter, forteller Erzana Kasapolli.- Ja, og alle har pizza som favorittrett. Vi er liksom litt pizza-gjengen, ler Zarema, før hun ser på Hinna og blir alvorlig igjen.Fra og med onsdag splittes de. Da setter Hinna Naeem Uddin seg på flyet, med kurs for Lahore, Pakistan. Der skal hun begynne et nytt liv sammen med to søstre og resten av familien. Det synes venninnene er trist.- Jeg ble redd og lei meg da jeg hørte første gang at du skulle flytte til Pakistan, forteller Erzana.- Jeg kommer til å savne latteren din. Du har så godt humør. Ingenting blir det samme uten deg her, sier Astrid Aline.- Og jeg vil savne at du kommer på døra for å spørre om vi kommer ut og leker, supplerer Erzana.- Det blir rart uten deg. Du er en god venn å snakke med om alt mulig, fortsetter Zarema Shakbiev. Gruer og gleder seg

Også Hinna synes det er vemodig å forlate Tinnheia.- Det er vondt og godt på samme tid. På en måte skal det bli godt å bo i et land med folk av min egen art, der jeg ikke skiller meg ut. Her er jeg litt redd for rasisme, og må passe på hvor jeg går. Av og til tar jeg snarveier og omveier, for å unngå folk jeg er redd for. Akkurat det skal bli godt å slippe, sier Hinna. Men hun gruer seg til å si farvel til venninnene sine.- Det blir rart å ikke kunne treffe dere på ordentlig hver dag. Heldigvis kan vi sende tekstmeldinger og skrive e-mail til hverandre. Jeg kommer sikkert på besøk også, sier 12-åringen, som drømmer om å jobbe på apotek.Hinna er spent på hvordan det blir å begynne på ny skole der alt er annerledes enn på Karl Johans Minne skole.- Jeg må lære meg å skrive og snakke urdu. Skolen er også mye hardere i Pakistan, med mer lekser enn vi er vant til, og med skole på lørdager, forteller hun. E-post, sms og brev

Jentene lover hverandre å skrive både brev og meldinger, så lenge de lever. Alle er enige i at vennskapet de har er helt spesielt.- Jeg har aldri hatt noen skikkelige bestevenninner før dere, forteller Astrid Aline.- Ikke jeg heller, sier Hinna, som ikke husker helt hvordan de ble så godt kjent alle sammen.Den siste tiden har de snakket mye om hva de betyr for hverandre. De har gitt hverandre lapper der det står «friends forever».- Det viktigste med gode venner er at man kan snakke sammen om alt, mener Erzana.- Og at man alltid tar vare på hverandre, sier Zarema.- Man kan ikke klare seg uten gode venner. Vennskap er noe av det viktigste i livet, mener Astrid Aline.- Man må være ærlig, ikke være kald og bevare vennene sine i hjertet. Da vil vennskapet vare for alltid, sier Hinna Naeem Uddin.birgitte.klekken@fedrelandsvennen.no