EU er nå på vei til å bli et Europas Forente Stater. Niende mai er unionens nasjonaldag. EU har også egen hymne og eget flagg. Men alt dette er bare ytre, symbolske tegn på en statsdannelse. Den politiske utviklingen er viktigere, og den tegner et tydelig bilde.Lederen for EUs grunnlovsgruppe («konventet»), Valery Giscard d´Estaing, har allerede lansert navnet «Europas Forente Stater». Med felles grunnlov, felles president og utenriksminister, felles utenrikspolitikk, felles økonomisk politikk, en egen EU-hær og et unionsborgerskap ser vi det tydelige bildet av en europeisk føderalstat. Ja-siden kan ikke lenger framstille unionsprosjektet bare som et fleksibelt samarbeid mellom stater. Senterungdommen har ikke troen på et føderalt Europa. Selvstendige nasjonalstater med fungerende lokaldemokrati må danne grunnlaget for forpliktende mellomstatlig samarbeid.I forslaget til EU-grunnlov sentraliseres makten til overnasjonale organer, og de store landene styrker sin posisjon på bekostning av de små. Mange er bekymret for Norges lokaldemokrati i dag. Er løsningen da å flytte makten fra norske folkevalgte til byråkrater, lobbyister og elitepolitikere i Brüssel?EUs nye grunnlov viderefører en årelang utvikling: EU utvikler seg til å bli en stat. I Norge har vi en lang og meget sterk tradisjon for å feire grunnloven, det fremste symbolet på vårt lands selvstendighet. Men unionens grunnlov skal stå over de nasjonale grunnlovene. Med syttende mai like foran oss bør vi stille spørsmålet: Hvilken grunnlov skal vi feire som EU-medlem, og hvilken selvstendighet vil det være igjen å rope hurra for?Erlend FuglumPolitisk nestleder i Senterungdommen