BAGDAD : To eldre herrer — den ene liten og tett, den andre stor og klumsete - farer fortvilt rundt i huset sitt. De har akkurat oppdaget at de begge er blitt berøvet for alle deres verdigjenstander.Den lokale «allas» - betegnelsen for en angiver - har angitt dem til en røverbande. Allasen får selv 25 prosent av utbyttet i lønn, til gjengjeld får han en kule gjennom kneet, hvis ikke røverne finner noe av verdi som det er verd å komme etter.Kaos og lovløshet er blitt dagligdags i Bagdad siden regimet kollapset for snart 15 måneder siden. Nå er det temaet for en ny tv-serie som i 26 episoder tar fatt på noen av de mange problemene. Komedie og tragedie
På spørsmålet om hvordan man kan ta fatt på så alvorlige saker som kidnapping, røverier, terrorisme osv. i en komedieserie, svarer instruktøren Azzam Salah:- Livet består alltid av både komedie og tragedie. Kunsten er å finne den rette balansen. Men i en tid som denne er der et enormt behov for latteren. Irakerne er trette og oppgitte. De er redde og har mistet håpet og har store, personlige problemer. Men hvis vi kan få dem til å le av alle gjenvordigheter, har vi nådd langt. Det er en måte å overleve på mentalt.Serien er lagt stort an med 197 medvirkende og et etter irakiske forhold stort budsjett på 100 millioner dinarer - det tilsvarer ca. 70.000 dollar.De fire hovedpersonene - som spilles av noen av Iraks mest berømte og folkekjære skuespillere - utgjøres at to gamle venner, Bahjat og Baheja, og deres hustruer Attar og Attea. Bahjat er pensjonert lærer, Baheja er arbeidsløs og har en fortid som embetsmann i et av Saddams departementer. Men til tross for 35 års diktatur er de stadig sannferdige og rettskafne folk.I en av de første episodene tas der tak i et av tidens mest presserende problemer: De mange kidnappingene. En bande ualminnelig stupide kriminelle planlegger å bortføre en gutt med meget rike foreldre, men ender selvfølgelig med å få fatt i Bahjat i stedet for.Det lykkes til sist Bahjat å narre dem så de blir arrestert av politiet. Det hjelper imidlertid ikke mye. For i en senere episode ser man hvordan politiet overdrar bortførerne til amerikanerne - som straks løslater dem igjen. Så vender kidnapperne glade hjem og går i gang med å stjele biler. Vestens velsignelser
I andre episoder tar serien fatt på den flodbølgen av velsignelser fra Vesten, som har skylt inn over Irak det siste året. Landet svømmer i satellittkanaler, parabolantenner, mobiltelefoner osv. I dag kan ethvert hjem med respekt for seg selv motta langt over 400 tv-kanaler.På få måneder er mobiltelefoner blitt om ikke hver manns eie, så i alle fall noe et meget stort antall især unge løper rundt med. Bahjat får selvfølgelig også en mobil, en gave fra en onkel i Tyskland, men det blir en blandet fornøyelse.- Han blir snytt som bare det. Iraqona som foreløpig er den ene av to mobiloperatører på markedet i Bagdad, stjeler penger fra kundenes lommer. De trekker penger fra ens konto om natten, mens man sover og telefonen er slått av! Og ingen kan stoppe dem, sier Saad Majid som er sjefprodusent for serien.Når det gjelder nyhetsmediene hersker der også fullstendig lovløse tilstander. De siste måneder har flere enn 250 irakiske aviser sett dagens lys, og ifølge Saad Majid er de fleste av dem fylt med løgn.- De skriver hva som helst og viderebringer de mest uhyrlige rykter og løse påstander. Der er så mange falske nyheter, sier han.I en episode av serien besøker de to hovedpersoner en tv-stasjon - bare for å oppdage at den betjenes av kun én mann. Han er i full gang med å filme noen arbeidsløse irakere som han for en billig penge har hyrt til å opptre som gisseltakere. Skjult bak tradisjonelle arabiske sjal presenterer de seg som Den irakiske motstandsbevegelse og lover å halshugge gislene deres innen 72 timer, hvis ikke amerikanerne har trukket seg ut av Irak innen{hellip}- Bingo, dagens topphistorie er i boks. Det er kanskje satt på spissen, men der er rent faktisk eksempler på at satellittstasjoner har gjort nettopp dette. Vi prøver å vise hvordan de overdriver og produserer nyhetene selv, sier Saad Majid. Stoffmisbruk var ukjent
Omkring de fire hovedpersonene i serien ses ca. 10 andre gjennomgående figurer. Der er bl.a. en halvvoksen gutt som både Bahjat og Baheja holder av som en sønn. Han kommer i dårlig selskap og begynner å bruke stoff, og en dag finner Bahjat noen mystiske piller i guttens lomme. Da han spør hva det er, får han vite at det er hodepinetabletter.Bahjat som alltid lider av hodepine på grunn av den problematiske hverdagen, forsyner seg glad med et par stykker - og raser inn i en kraftig psykedelisk opplevelse. Han finner imidlertid aldri helt ut av hva som har skjedd.- Før regimets fall var narkotikamisbruk et ukjent fenomen i Irak, når man ser bort fra kretsen omkring Saddam Husseins sønn, Uday Hussein. Der var ganske enkelt dødsstraff for å selge stoff, og det fikk folk til å holde seg i skinnet. Men nå ser man mange unge og hjemløse stoffmisbrukere som ligger og flyter i gatene omkring velkjente Hotel Palestine. Det er et trist syn og i mine øyne særdeles skamfullt for landet vårt. Ennå er det kun et problem i Bagdad, men det er bare et spørsmål om tid før det også når ut i distriktene, sier Azzam Salah.I serien møter vi også den berømte frihetskjemperen Khayri som tilhørte motstandsbevegelsen under regimet. Khayri er en oppdiktet figur, men symboliserer med sitt mot, sin styrke og sin klokskap det virkelige motstandsfolk.Etter regimets fall får han tildelt en toppjobb i ét av de tallrike nye politiske partier som har skutt opp som svamper av jorda siden krigens slutt, og våre to hovedpersoner beslutter seg for å oppsøke deres helt, fordi han kanskje kan skaffe dem en god jobb. Men da de finner ham, viser det seg at den gamle frihetskjemperen er blitt kastet ut av partiet og nå hutler seg igjennom som teselger på gata.- Poenget er at mens de tidligere partispisser fra Bath-regimet fortsatt sitter i de gode stillinger, fordi de kan skifte farge som kameleoner - så havner de virkelig modige på samfunnets bunn, sier Azzam Salah.I et værelse like til høyre for hovedinngangen til villaen, holder husets eiere til. Waffa Kasem, hennes mann og hennes fire barn hadde ikke noe sted å flytte til, da de leide villaen ut til tv-folkene. Derfor fikk de lov til å trenge seg sammen i et enkelt værelse, mens opptakene pågår.- Det er selvfølgelig temmelig trangt, når man er vant til å bruke alle husets 13 værelser. Men vi tjener 25 dollar om dagen i leie, og vi trenger disse pengene, sier Waffa Kasem.Selv om tv-teamet har snudd alt opp ned for familien, synes ikke minst de fire barna at det er spennende å komme så tett på de mange kjente skuespillerne. Og tett på, det kommer de helt bokstavelig. Så snart der er en pause i opptakene, skynder flere av skuespillerne seg inn for å ta en liten hvil i Waffas ekteseng.- Jeg føler meg som en gjest i mitt eget hjem. Men det er også gøy, sier Waffa Kasem, selv om opptakene holder på hver dag fra seks om morgenen til sju på kvelden.I forbindelse med opptakene har tv-teamet selv støtt på mange av de problemer de tar fatt i med serien. En av de kvinnelige skuespillere fant eksempelvis sin høyt elskede garderobestol blant de leide møbler til serien - den var stjålet fra hennes garderobe på Bagdads Al-Rasheed teater flere måneder tidligere. Sensurfrykt
Utstyret volder også problemer. Det er vanskelig, for ikke å si nærmest umulig å skaffe nytt og moderne utstyr i Irak, derfor går opptakene gang på gang i stå. Og det som er mer alvorlig er at Azzam Salah og Saad Majid frykter at de vil bli sensurert før serien kan vises på den nasjonale tv-kanalen Al-Iraqi - etter planen blir det premiere i november.- Amerikanerne har sensurert en rekke andre tv-produksjoner og filmer. De vil sannsynligvis gjøre det samme med denne serien. Nå har koalisjonen formelt overdratt makten til en irakisk regjering, men den er stadig utpekt av amerikanerne. Derfor frykter vi at de vil sensurere på samme måte, sier Azzam Salah.Han hevder at han eksempelvis aldri ville slippe gjennom sensuren med å si noe negativt om de tradisjonelle stammeledere, de såkalte sjeiker. Den irakiske president Ghazi Ajil al-Yawer er nemlig selv sjeik, og han har makt til å stoppe serien.Det samme gjelder regjeringen, den kan de heller ikke gjøre til latter. For i motsetning til de mange nye aviser er tv-stasjonen Al-Iraqia eiet av staten og dermed under regjeringens kontroll.Azzam Salah viser hvordan ordet amerikanerne er streket over med rød penn, hver gang det dukker opp i manuskriptet og er erstattet med ordet The Group.- Alle vet hvem vi mener. Men de kan ikke sensurere bort The Group.Da hovedfigurene, Bahjat og Baheja sammen med deres hustruer mot seriens avslutning synes at de har fått nok og beslutter seg for å forlate Irak, går det naturligvis også galt.De bestikker en embetsmann for å få de nødvendige papirer i en fart. Men da de står ved grensen, oppdager de at de igjen er blitt lurt. Papirene er ugyldige.Og så går turen tilbake til en usikker fremtid i Bagdad.... FÆDRELANDSVENNEN/JYLLANDS-POSTEN