For karakteristikkene hun kom med av motstanderen var grove. Hun sa rett ut at Ap-lederen er uredelig, ikke troverdig og en fare for demokratiet. Med slike utfall er det vanskelig å få en konstruktiv debatt. Det fikk vi da heller ikke i denne duellen.
Mest av alt artet det seg som skyggeboksing. Verken Solberg eller Stoltenberg ville svare på de spørsmålene mange er opptatt av. Hvordan stiller regjeringspartiene seg til det ufravikelige kravet fra Carl I. Hagen og Frp om at Kjell Magne Bondevik må gå av som statsminister? Og hvor mye innflytelse vil Ap la SV og Senterpartiet få i en rødgrønn regjering?
Debattens mest minneverdige øyeblikk var da Solberg mente Stoltenberg bør han en plan B i regjeringsspørsmålet, mens hun avviste at det er nødvendig for den konstellasjonen hun og hennes parti er del av.
Solberg forsøkte å konfrontere Stoltenberg med uenigheten som hersker i mange viktige saker i den rødgrønne alliansen. Bare for å oppleve at Ap-lederen parerte med at uenigheten er minst like stor mellom regjeringspartiene på mange områder. Uten at det ser ut til å være noe hinder for samarbeid.
Vi fikk også en forventet dose om de tette båndene mellom LO og Ap fra Høyre-lederen, som frykter et demokratisk underskudd. Stoltenberg rettet oppmerksomheten mot alle millionene Høyre mottar fra noen av de mest velstående her i landet. Uten at han dermed mistenkte partiet for å la rikingene få innflytelse på politikken — selv om de får de største skattelettelsene. Og slik fortsatte det.
Duellen på Redaksjon En svarte ikke til forventningene. Det må være lov å vente mer av toppfigurene i Høyre og Ap enn at de lirer av seg en lekse de synes å ha pugget på forhånd. Er det tegn på at de begynner å bli slitne, og har problemer med å stå distansen?