FARSUND: Til uka fyller Reidar Rudjord 75 år, men ennå har han ikke laget sitt beste bilde.Han er en av landsdelens mest anerkjente grafikere og har deltatt på prestisjefylte utstillinger i inn— og utland. Likevel er han ikke fornøyd med bildene han lager.- Jeg kan oppleve et øyeblikks glede, men fornøyd blir jeg aldri. Den dagen jeg er tilfreds, er det slutt. En fornøyd mann duger ikke, sier han.75 år gammel har han beholdt sin fulle skaperkraft. Han er ikke gått trøtt, og slåss hele tiden for å gi bildene mer liv og futt. Han utroper det daglige arbeid til livets høydepunkt, og planlegger akkurat nå å stille ut 100 portretter.- Jeg har aldri tidligere holdt utstillinger med bare portretter, og siden folk er interessert i folk, håper jeg det vil slå an, sier han. Myrtuer

Opp gjennom årene har han tegnet mange ansikter, men for det meste har han stått ved staffeliet og avdekket Lista-landskapets hemmeligheter. Gjennom mer enn et halvt århundre har han produsert grafikk og malerier med myrtuer og horisonter fra Lista som motiv.Før trasket han rundt i Hellemyra med gardintrapp og malte gresstuster og vannpytter. Han er dyktig til å gjengi fargenyansene i gress og lyng - som på denne årstiden farger landskapet fiolett. Men i dag er Hellemyra dyrket mark. En kornåker som danser i takt med sydvesten.- Hva er det med Lista-landskapet?- Det inspirerer meg. Slik har det alltid vært. Først og fremst er jeg opptatt av horisonten og det som skjer med skyer og landskap. Ofte ser jeg båter som passerer langt ute i havet. Det er så vidt jeg får øye på mastene, forteller Rudjord. Bellevue

Han har vist vei oppover en gammel krøttersti som slynger seg mellom plommetrær, eik og bregner til toppen av Trollkjerka. Her har han sitt hvitmalte atelier, Bellevue. Fra atelieret har han utsikt til Lindesnes i øst og nesten til Egersund i vest. Det er her, et par hundre meter over det flate landskapet, at han inspireres til stadig å skisse nye horisonter. Han søker alltid mot det punktet der hav og himmel møtes.Det var på Trollkjerka, at han før krigen bygde hytte mellom eiketrær og tegnet og malte bilder til å ha på veggene.- Jeg hadde fått et tegne- og malekurs fra Norsk Korrespondanseskole av en kusine av min mor. Noen små malerier som jeg hadde fra dette kurset, hengte jeg opp på veggene, og syntes det ble et trivelig sted, forteller han. Kuling

Det var på Trollkjerka han helt overraskende så en mine eksplodere og sort røyk velte opp som en stor sopp. Det var på Trollkjerka han som gutt lærte å bedømme været: Var det hvite skyer langs horisonten, var det tegn på godvær, var det et mørkere slør litt lenger oppe, varslet det kuling, og var det lange striper med lyse skyer innover, ja, da ville det bli regn dagen etter.Trollkjerka er Rudjords utsiktspunkt. 75 år gammel er han nesten daglig i atelieret med utsyn til Kistefjellet, Veten. Danefjellet, gamle Hauge radiostasjon og Østhasselneset mot vest. Mot sør ligger Bredero og råvarelageret til al-verket. Mot øst er den storslåtte innseilingen til Farsund. Rett under heia ligger barndomshjemmet. Ved siden av står huset han og kona, Judit, har bygd. Naboene er et omsorgssenter for eldre og en barnehage.- Begynnelsen og slutten på livet, sier Rudjord stillferdig. Debut

Utenfor atelieret, på kanten av skrenten, dyrker han solsikker som er beskyttet av høye murblokker.- De svimte av, og derfor har jeg gitt dem solid vern mot vinden, forklarer han.Bak atelierets dobbelte dør, der bildene blir til, er alt tilsynelatende uorganisert. Vedsekker, peis, tresnittplate, skisser på små pappbiter, lenestol, kikkert, staffeli, radio og et maleri med vannbasert maling på papir. Maleriet er en del av en «rotunde» som Rudjord har lagd for å vise utsikten fra Trollkjerka 360 grader.Det er herfra han maler Kråkenesvannet og gir rytme til asfaltveien som snor seg mot sjøen.Han er en vel ansett grafiker som debuterte på Høstutstillingen i 1955, og senere har deltatt på det som er av norske prestisjeutstillinger. Men Rudjord er mer enn Lista. Han er internasjonal og har utdannet seg både i Firenze og Amsterdam, men først tok han kunstutdannelse i Oslo. Hos Stanley W. Hayter i Paris lærte han en spesiell grafisk teknikk, som er blitt hans varemerke og ført ham til alle grafiske biennaler som måtte finnes på denne jord. Glatte og pene

Likevel er det listaværing han er, enten han risser sine tegn i trykkplaten eller sliter med pensel under åpen himmel på Midthassel, der han har kjøpt et småbruk.Det sies om Rudjord at han får folk til å «se» landskaper i abstrakte motiver. Både utsikt og myrpytter.- Er du en dyktigere grafiker enn du er maler?- Jeg er kanskje det. Jeg får bedre skikk på strukturen i tresnittene og raderingene. Etter et prøvetrykk, er det mulig å tilføre platen nye momenter - for eksempel etse noen partier av flaten med syre. Jeg får hjelp av syra til å skape liv i bildene. Det er grafikken som er mest etterspurt av folk som har greie på kunst.- Hva med maleriene som pynter så mange sørlandske hjem?- De er glatte og pene. Jeg er ikke klar nok i fargesystemet, og mangler stofflighet i bildene. Jeg får ikke til like god struktur i maleriene som i raderingene. Jo mer klatting, jo mer liv, forklarer han selvkritisk mens han smyger seg mellom to fjellknatter på vei ned fra Trollkjerka. Han har kurs mot atelieret i huset sitt, et stort atelier i to etasjer med stabler av ferdige arbeider på vegger og golv. Blå kjole

Langs veggene står det portretter på rekke og rad. Minst to er litografier av kona, Judit. Det ene har tittelen «Ung pike». Judit som i dag er lærer, hørte til en ungdomsflokk som Reidar Rudjord av og til var sammen med:- Det var noe spesielt ved hennes vesen, sier han.Den gangen bodde han sammen med sine foreldre, men spurte likevel om han kunne få lov til å male henne. Han hadde et værelse ovenpå som han benyttet som atelier.- Jeg husker jeg malte henne i en blå kjole som jeg syntes kledde henne så godt, betror han.Ved siden av Judit står portrettet av læreren han hadde på Framhaldsskolen, Abraham Vere. Et annet arbeid har tysk tittel: «Guten morgen».- Det er et minne fra guttedagene. Vi satt og spiste frokost da det banket på døra. Mor lukket opp, og der sto to tyske offiserer. Den ene var øverstkommanderende for de tyske troppene i Farsund, en høflig og korrekt kar. Han spurte om han var kommet til læreren ved Lunde skole. Han ville ha skolehuset til soldatene sine, så far måtte følge med og vise ham skolen vår. Besøket ved frokostbordet resulterte i at skolen måtte flytte for å gi plass til tyske soldater, forteller Rudjord, som knytter fortellinger og anekdoter til små og store bilder som representerer et langt kunstnerisk liv.Han står fortsatt solid i sitt virke, og runder milepælen som vel ansett og godt forsørget.