(Hva det enn måtte være for et underlig uttrykk. Hvorfor skal man slå noe under en stol??Når jeg tenker meg om er det sikkert noe á la når svigers kommer på besøk og jeg hiver skrot og skrammel under sofaen{hellip}. er det forresten noe som heter å slå under en stol??)Der satt vi, sikkert tjue piger minst, og vi snakka om menn som av og til må være Kvinner.Du vet den sorten med løspupper, sminke og gjerne en underlig lys liksomdame-stemme.— Jeg for min del kunne ikke tenke meg å være mann, sa jeg. Nei, jeg ville heller vært en hund.- Hund? De andre flirte. Hvorfor en hund i all verden?Tenk så herlig, da. Sa jeg drømmende.Av og til kunne jeg stå opp på morraen og føle at nei, i dag er jeg jo hund! Og så var det rett ned på alle fire og ut i matskåla som min kjære hadde fylt opp med alskens hundedigg.Min kjære ville selvsagt synes det var helt ålreit at jeg hadde kontakt med hunden i meg, han ville gått på tur med meg i heia. Kanskje trent meg opp til en slags fuglehund. Jeg ville blitt slank og smekker i pelsen av all trimmen.- Men ville du virkelig spist hundemat, spurte de andre.- Javisst, skal man investere i hund så skal det være skikkelig. Min eneste fremtidsplan ville være å gjø litt på postmannen og snuse på noen mannebein i løpet av dagen.Men det vil nok bli verre å få min kjære til å pelle opp skiten etter meg..Og når hunden i meg er lei, så blir jeg kvinne igjen. Jeg var egentlig ganske fornøyd der jeg satt og kokte i hop.- Og det ville jo ikke by på noe problem i arbeidslivet å være hund. Jeg kunne vært en godt betalt snakkende førerhund: Ikke trø ut i veien nå, ditt blinde fjols! Min kjære kunne dratt på ferier med meg, vi kunne gått om bord i flyet og flyvertinnen ville sagt: Mister, hunder er ikke tillatt på flyet, og han ville si: Det er ingen hund, det er min kone. Lillian, du måtte antagelig vært i karantene halve sommeren! Og tenk om han bygger hundehus til deg! Pigane hadde ikke helt troen på mitt lykkelige liv som hund.- Ånei{hellip}det har jeg ikke tenkt på. Tenk om han bygger hundehus... så må jeg stå i løpestreng og grine i regnvær{hellip}Men da spretter jeg selvsagt bare opp og roper Jeg er kvinne! Jeg er kvinne! Slepp meg inn igjen!- Men tenk om du egentlig føler deg som en hund likevel, og han ikke forstår bjeffinga di!- Da blir jeg stående der og klynke og være lei meg. Men så får han dårlig samvittighet og kjøper nytt halsbånd til meg. Rødt. Med navn på. Og jeg blir klødd bak ørene og så herjer vi på gulvet og ...- Så blir du vaksinert, og han må betale hundeskatt på deg.. tenk deg så bokstavelig talt dyr i drift du vil bli!- Hunden er mennenes beste venn, fastholdt jeg.- Men tenk da Lillian, hva om han blir lei av deg og det evige maset om å være kvinne og så hund og så kvinne igjen, og i tillegg alle hormonene du allerede har. Han vil jo aldri vite hvor han har deg. Er hun tobeint eller vralter hun rundt på alle fire i dag og. Stakkar. Han må jo bli helt skrudd. - Da blir jeg omplassert, eller noe sånn.. sukket jeg. - Eller hva om han skyter deg, når du er blitt ei stinkende gammal gneldrebikkje. Og graver deg ned i hagen. - Ja, tenk om jeg på en måte er blitt så glad i å være hund, eller lever meg så veldig inn i hunderollen at jeg ikke kommer på at jeg bare kan sprette opp og rope: Ikke skyt, ikke skyt! Jeg er kvinne, jeg er kvinne! Det ville jo vært trist. Og litt typisk meg..- Nemlig! sa pigane.