ÅSERAL: — Mange hjem er sterkt berørt. Det som har skjedd kan være vondt å forstå. Ord er fattige, og det er vanskelig for familie, venner, naboer og kjente å finne en mening, sa taler og evangelist Ole Kristian Iglebekk i begravelsen.Det var ved 02-tiden natt til lørdag 5. juni ulykken skjedde. Dan Johnny og en kamerat ville bade i Ljosåna i Kyrkjebygd sentrum. Forsøket på å svømme over elva endte i en tragedie. Mens kameraten klarte å redde seg i land, druknet Dan Johnny. Vannet holdt bare tre-fire grader, og det var stor vannføring i elva.Flere hundre møtte fram i Åseral kyrkje for å ta et siste farvel med unggutten. I den lille bygda, der de fleste har kjent hverandre hele livet, rammer tapet ekstra hardt.- Vennene hans har det vondt, men har fått mulighet til å bearbeide sorgen gjennom samtaler og samvær. Man må la sorgen få sin tid. Men det finnes også noe verdifullt, nemlig at samholdet styrkes, fortsatte Iglebekk.Han fortalte om en fin samtale mellom Dan Johnny og faren nylig, der Dan Johnny hadde omfavnet faren og sagt at han var glad i ham.Etter at «Ingen er så trygg i fare» var sunget, takket Dan Johnnys far, Per Madland, bygda for den enorme varme og omtanke de er blitt møtt med etter ulykken. Også alle dem som hjalp til med å lete etter sønnen, fikk en stor takk.- Dan Johnny, du var en venn og kamerat. De gode minnene vil alltid forbli i hjertet som en dyrebar skatt, sa faren da han la ned krans fra foreldrene og søsknene.To av vennene til Dan Johnny fremførte deretter en sang foran en sterkt grepet forsamling. Sangen skrev Tor Inge Gullestad dagen etter at kameraten hans døde. Teksten handlet blant annet om alle spørsmålene de sitter igjen med, nå som han er borte.Dan Johnny, som var snekkerlærling på Eco Bygg i Åseral, beskrives som en kjempegod kamerat som aldri sa et vondt ord om andre.- Han hadde kjente overalt. Her i begravelsen er det folk fra Evje, Byremo, Eiken, Hægebostad og Lyngdal. Det sier en del om hvor populær han var, mener vennene.- Dan Johnny var en uredd hardhaus som tålte det meste. På en måte var det typisk for ham ikke å tenke på at vannet ville være fryktelig kaldt den natten, sier en annen.Ungdommene forteller at de var en kjerne på fem-seks stykker som har hengt sammen helt fra de var små. To av dem, Inger Lise Austrud og Camilla Forgard, har skrevet dette diktet, som også ble lest opp i kirken.Vi husker Dan som:En gutt i shorts og T-skjorte, uansett vær. Med blåmerker, skrubbsår, blåveiser og oljete fingre.En generøs og uegoistisk gutt som alltid delte med andre.En gutt som aldri sa et vondt ord om noen, og som ikke ville gjøre en flue fortred.En gutt med fantasi og tusenvis av ideer og patenter, og en vanvittig innsatsvilje. Når han hadde satt seg noe i hodet, så gjennomførte han det.En gutt som vekket hele bygda med mopeden sin.En gutt som bygde hytter til seg selv og vennene sine, og som elsket denne hyttebygginga.En gutt med engleglis og høy, lett gjenkjennelig latter.En gutt som elska bamsene sine Viffi og Teodor.En arbeidsom gutt med flinke hender.En gutt som bygde flåter, og som koste seg med den digre baderingen sin mesteparten av sommeren.En gutt som viste sine kokkekunster ved enhver anledning.Vi vil alle huske Dan som en ekte gledesspreder av de store. Takk for alt, du vil aldri glemmes.Inger Lise og Camilla.