SONGDALEN: — Cystenematodene går inn i rotsystemet om våren og reduserer røttene sin evne til å ta opp næring kraftig, forteller Bonsak Hammeraas fra Planteforsk på Ås. Når cystenematodene dør og høsten kommer, blir skallet til et ypperlig rede for 2-300 larver som våkner til liv neste vår. Dette gjør at problemet bare blir større for hvert år. Taper 30.000 kroner

— Avlingene jeg vanligvis har, gir omtrent 650 kroner per mål med korn. I år kommer jeg til å tape 400 kroner per mål, som gir et totalt tap på 30.000 kroner, sier gårdbruker Kjetil Aasen. - Jeg forventer ikke å bli millionær på korndyring, men dette er for galt, synes han.For Aasen, som har gartneriet sitt som hovedinntektskilde, er dette ingen katastrofe, men bønder som bare har korn kan rammes hardt av cystenematoder. - I de verste tilfellene har bønder måttet pløye ned alt som det skulle vært en god avling på, sier Jon Marvik fra Forsøksringen Agder.- Er dette et problem for mange bønder på Agder?- Ennå har vi ikke fått kartlagt omfanget, men sannsynligvis er det mange bønder som tror det er tørkeskader som gjør skaden i åkeren. Det trenger det absolutt ikke være, sier Marvik, som frykter at cystenematoder finnes på mange gårder på Agder. Marvik skulle i går, sammen med Hammeraas fra Planteforsk, rundt på flere gårder og se etter cystenematoder. Han håper at bønder tar kontakt med Forsøksringen, hvis de har mistanke om angrep i egen åker. Farlig samarbeid

Cystenematoder spres ikke gjennom kornet, men gjennom jord.- Maskinsamarbeid mellom ulike bønder kan gjøre at de får litt jord fra en annen gård på egen grunn, og det kan være nok til at spredningen er i gang, sier Hammeraas. Ingen sprøytemidler tar knekken på «udyret», som har vært i Norge i uminnelige tider. Problemet har vært at forskerne ikke visste hva det var. Men når forskerne nå vet at det er en cystenematode, er det noe bøndene kan gjøre for å forhindre skader. - De må få fastlagt hvilken type cystenematode det er, så må de i samarbeid med Planteforsk finne en kornsort som er resistent mot den aktuelle typen, forteller Hammeraas fra Planteforsk. Det tar to år fra man bytter kornsort til avlingen er oppe på et normalt nivå igjen.tor.h.mosdol@fedrelandsvennen.no