KRISTIANSAND: — Det er galmannsverk å kaste så mye mat. Vi kaster mat selv om det er fullgod vare, sier Paal Lidi, butikksjef i gigantvarehuset Price Club i Sørlandsparken.Han legger ikke skjul på at han synes det er fryktelig ubehagelig at butikken han er sjef for må kaste så mye.- Det blir kastet tonnevis av mat. Både på lagrene, hos butikkene og hos privatpersoner. Nylig fikk vi feillevert fire - fem kasser med ferskvare som vi må returnere til leverandøren. Der blir den bare kastet. Selv om den har stått på kjølelager hele tiden, sier Lidi.Og legger til:- Det er en rar verden, men slik regelverket er i dag, er dette eneste mulighet.Det er mer enn nok av mat i kristiansandsområdet. Det synes i komposteringsanlegget på Støleheia der det hvert år kommer over 3000 tonn matavfall fra kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Mesteparten av dette er fra private husholdninger, men noe er også fra matbutikkene.Dette er en utvikling som biskop Olav Skjevesland reagerer på.- Det er tankevekkende når man tenker på at man i gamle dager snakket om kornhøsten som «Gudslånet», og at de gjorde korsets tegn før man begynte å skjære i brødet - fordi det var hellig føde og hardt arbeid som lå bak, sier han.Han mener det å kaste så mye mat er både uetisk og ukristelig. Han ser at noe av kastingen kan skyldes både svikt i innkjøpsrutiner hos forretningene og datostempling.- Men i bunn og grunn ligger det en etisk svikt her, sier han.- Det å ha i overflod er blitt så selvsagt at vi har blitt sløvet, sier Skjevesland.Han mener forbrukerkulturen har utviklet seg i strid med Bibelens ord.- Det strider mot forvalteransvaret når vi forvalter mat på en så skjødesløs måte. Her har det rett og slett skjedd en brist, sier Skjevesland. Butikksjef Paal Lidi kommer i nærkontakt med overflodssamfunnet når han nå må kaste egg etter fire uker og ikke etter seks uker som før - fordi det har kommet nye regler om holdbarhet.- Tenker du noen gang på mennesker i fattige land?- Det er klart du gjør det. Du tenker over det hele tiden når du ser på mat som blir kastet, sier Lidi.Tidligere misjonær Jan Ragnar Hagen sier at å se overfloden av mat i Norge var en psykisk påkjenning da han kom tilbake fra Madagaskar for tre år siden.- Noe av det vi slet med da vi kom tilbake, var å tilpasse oss forbrukersamfunnet. Det er en psykisk belastning for mange som kommer tilbake fra fattige land, sier Hagen.Han er nå daglig leder på Dvergsnestangen. Der må han selv kaste mat.- Vi har storkjøkken her og har knekkebrød som kan gå ut på dato. Det er jo passe dumt. Det er ikke noen grunn til å kaste det selv om datostemplingen har gått ut, sier han.