kristiansand: — Sånn var det den gang. I dag trengs jurister og masse arbeid med kontraktene, sier Bjarne Skeie. Han viser fram et standard A4 ruteark, innrammet og opphengt på kontoret hos National Oilwell på Dvergsnes i Kristiansand. Det er en håndskrevet kontrakt mellom daværende Hydralift og kunden Fred. Olsen, som skulle ha en offshorekran og en matemaskin til rørhåndtering. Kontraktssum: 11,5 millioner kroner. Teksten er superminimalistisk, i hovedsak bestående av beløp, leveringsdato, to underskrifter og en datering som mangler årstall. Nederst på arket har Åse uten etternavn korrekt nok tilføyd 1996.- Vi leverte en uke før fristen. De beste avtalene var alltid muntlige. Noen ganger oppstod tøffe diskusjoner under utførelsen, men vi slapp å trekke inn jurister. I dag er det for mange useriøse aktører i bransjen, sier Bjarne Skeie.Mandag fyller han 60 år. Da er han på oljemesse i Houston. Hjemme i Kristiansand tilbringes normalt formiddagen hos National Oilwell, ettermiddagen hos Sinvest i Gyldenløvesgate.I dag er imidlertid formiddagen avsatt til Fædrelandsvennen, som har invitert seg selv ut til Dvergsnes for å spørre dette sørlandske næringslivsfenomenet om mangt og meget. Og han svarer uten å la seg overraske av noe som helst. Om drivkraften

— Det er gøy å ha noe å gjøre, å få noe til. Jeg beundrer Andreas K.L. Ugland, som stadig engasjerer seg i nye ting med full kraft, og som lykkes med mye. Og så gleder jeg meg over at vi har bygget opp et teknologimiljø som har fått tillit i internasjonal finans. Selv fikk jeg kapitalen til å dra i gang Sinvest for alvor da National Oilwell kjøpte Hydralift. Om opp- og nedturer

— Tre epoker står for meg som de største oppturene: Da Maritime Hydraulics ble startet på 1970-tallet, deretter de første årene på 1980-tallet, da selskapene i den senere Skeiegruppen vokste fram: Norwegian Rig Consultants, Maritime Well Service, Petcon, Seanor og Tentech i tillegg til MH. Senere var det Hydralifts utvikling på 1990-tallet, da vi for alvor orienterte oss globalt og kjøpte opp andre selskaper som supplerte vår egen teknologi. Så det blir spennende å se hva Sinvest kan bli til dette tiåret! Den første, store nedturen kom i forbindelse med oljeprisfallet i 1986. Skeiegruppen ble dannet for å overleve, men mange mennesker måtte sies opp. Nedtur nummer to var Ocean Rig. Pressen omtalte konsekvent selskapet som noe dritt, mens det egentlige problemet var at verftet gikk konkurs. Det resulterte i forsinkelser og kostnadsoverskridelser som var umulig å kontrollere. Men det viser seg igjen: Verdiene kommer tilbake for den som har vilje og ressurser til å holde ut. Om krav til medarbeidere

— Ja, jeg krever full innsats når det trengs, tidvis døgnet rundt. Derfor har vi lykkes: Folk har stått på i de kritiske epokene. Selv har jeg tatt den tekniske og finansielle risikoen. Den som jobber hardt og virkelig får til noe, opplever inspirasjon og glede. I oppbyggingsfasen kunne vi ikke alltid holde oss til arbeidsmiljøloven. Det samme gjelder for andre som starter virksomheter i dag, selv om lovverket er myket opp de siste årene. Folk får heller kompenseres på andre måter. Om suksessårsaker

— Vi har tatt tap noen ganger, men aldri gått på trynet. Teknologisk kreativitet, kombinert med beslutningsdyktighet og timing, har gitt produkter til nye markeder som har reddet oss når våre tradisjonelle markeder har vært på bånn. Jeg har lært at de første ti årene er de kritiske for en nystartet bedrift. Om samfunnets syn på gründere

— Jeg husker en tid da ingen skulle vise at de tjente penger, for da utnyttet de arbeiderne. I dag er det akseptert å drive god butikk. Ja, faktisk er entreprenørskap blitt vel ansett. Den som lykkes, blir sett opp til. Den som feiler, stemples ikke automatisk som udugelig. At gamle, negative holdninger varer ved på Sørlandet, er ikke riktig. Om næringsetikk

— Man skal være til å stole på. Holde ord, simpelthen. I takt med at verden er blitt mindre, er den dessverre også blitt mer komplisert i så henseende. I dag trengs jurister for enhver liten kontrakt. Om politikk

— Arbeiderpartiet, ikke minst Sigurd Verdal, hjalp meg da jeg trengte det. Partiet hadde en industrivennlig politikk og jeg stemte på dem i mange år. Nå er partiene blitt likere. De krangler så fillene fyker om åtte-ti milliarder kroner av et budsjett på 600 milliarder. Men jeg synes Kristin Halvorsen er flink. Samtidig spør jeg meg selv om vi får så mye igjen for skattekronene våre som vi burde. Svaret er nok nei. Jeg registrerer også at den jevne nordmann har fått det stadig bedre og at en del nyrike mennesker har dukket opp. Men jeg ser også at noen har fått det verre. Om religion

— Jeg er døpt og konfirmert, det samme gjelder mine tre barn. Ellers er spørsmålet en privatsak. La meg allikevel legge til at holdningene i samfunnet har endret seg, blitt mer liberale. Tilpasningsdyktigheten har økt. Om Eiken, Kristiansand og Sørlandet

— Eiken er Agders perle, et vakkert sted på jord. For meg betyr Eiken også gode minner og områder jeg er lommekjent i tilbake fra barndom og ungdom. Kristiansand blir på en annen måte. For meg er det arbeidsstedet. Da jeg kom til byen på 1970-tallet, var det nesten umulig å skaffe seg en industritomt. Det har heldigvis endret seg. Kommunen er blitt flink til å legge til rette for industri og verdiskaping. Sørlandet er jo et fantastisk sted å bo. Somrene er flotte, og vi har gode kommunikasjoner ut i verden. Kulturtilbudet er blitt mye bedre de siste årene, selv om mange nok ønsker seg enda mer. Om jakt

— Jeg prøver å legge opp reiseprogrammet slik at jeg får med meg elgjakta i Eiken. Da treffer jeg folk jeg har kjent store deler av livet, men som jeg ellers ikke ser lenger. Ellers går jeg på rypejakt på heia inn fra Ose. Jakt er bra.