De siste dagene har imidlertid vist at viljen til å sikre Kristiansand en scene for rytmisk musikk, som det så fint heter i musikkbyråkratiske kretser, er imponerende. Det må høre til sjeldenhetene at politikere kaster seg uoppfordret inn i kampen for å gjenreise en rockeklubb, slik vi ser i dagens avis. Men det er neppe tilfeldig at så skjer akkurat her, akkurat nå.Kristiansand har tatt mål av seg til å bli en kulturby, det betyr at det også må være plass for pop, rock og beslektede musikkformer. Det vil være et tap for byen dersom konserttilbudet var dødt fra Quart Festivalens slutt til neste festivals begynnelse. Men byen sliter samtidig med en haltende konsertkultur der publikum har tradisjon for å være både uforutsigbare og lite trofaste. Enhver arrangørs mareritt, med andre ord. Trolig vil det derfor være behov for noe støtte i en innkjøringsfase, dersom man ønsker å etablere en ny scene her.Problemet forut for denne konkursen har ikke vært uvilje fra politikerne, men snarere arrangørenes manglende evne til å organisere driften på en god nok måte. Etter det Fædrelandsvennen erfarer ble dagens styre overlatt et pill råttent regnskap, der røde tall dukket opp fra intet og skjelettene falt ut av skapet i tur og orden. I tillegg har heller ikke dagens ledelse vært profesjonelle nok til å forstå verdien av å forholde seg til de tidsfrister og rammer bystyret har forut for sine budsjettrunder. Kanskje kunne driften vært reddet dersom styret hadde levert sine søknader i tide. Nå står imidlertid både velvillige politikere og private investorer i kø. Før man bretter opp ermene bør det legges noen føringer, slik at man unngår en ny konkurs om et år eller to:De nye eierne bør dra veksel på det miljøet som har drevet Vaskeriet inntil nylig. Byens musikkmiljø er lite og sårbart, dessuten representerer klubbene som har styrt den daglige driften tilsammen et stort publikum som vil gå andre steder dersom de ikke føler tilhørighet til den nye scenen.De nye eieren bør også vurderere om dagens lokaliteter er de mest idelle. I dag er det bare Rockefeller av norske utesteder som kun lever av konserter og arrangementer. Med unntak av de studendrevne stedene, er man avhengig av flerbruk og fleksibilitet, slik at budsjettene ikke utelukkende er avhengig av oppslutningen rundt konsertprogrammet. Det betyr at Kristiansand ideelt sett burde ha et konsertsted der det også foregikk aktivitet på dagtid. Dessuten vil det være en bjørnetjeneste å sette likhetstegn mellom konserter og ungdomskultur. Morten Abel har passert 40 og Mick Jagger er bestefar. Et raskt blikk på publikummet på en gjennomsnittlig jazz— eller blueskonsert vil være nok til å forstå at et sted som, for eksempel, Samsen er lite egnet. Kristiansands nye live-scene bør være fleksibel, attraktiv for et bredt publikum utenom konsertene, stedet bør ligge sentralt i Kvadraturen og det bør få et nytt navn. Etter denne runden vil publikum forbinde Vaskeriet med lite annet enn oppvask.