KRISTIANSAND: — Det generelle inntrykk er at sikkerheten i landbruket blir stadig bedre, sier tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Endre Refsnes, til Fædrelandsvennen.Hvis vi ser historisk på det, har det vært en god utvikling i landbruket.- For ikke så mange år siden var det hvert år mellom 20 og 25 dødsulykker i jordbruket. I skogbruket varierte tallene mellom ni og 15. I fjor var det seks eller sju dødsulykker i jordbruket og to i skogbruket, opplyser Refsnes.Tradisjonelt er det traktoren som tar flest liv, deretter kommer fallulykker.- Traktorene er blitt mye sikrere med årene. Traktorparkener blitt bedre så traktoren er ikke lenger en ulykkesfelle. Stort sett går det bra, sier Refsnes.Noe av nedgangen i antall ulykker skyldes imidlertid også at det er færre yrkesutøvere enn før. Eksempelvis er den tradisjonelle skogsarbeideren mer eller mindre vekke. Det er hogstmaskiner som gjør jobben.- Det gjøres vel også mye forebyggende arbeid?- Vi har fått dette kvalitetssikringssystemet i jordbruket som også hjelper på sikkerheten. Men kravene som stilles til traktoren, om skikkelig hytte, bremser m.m. har nok hjulpet betraktelig.- Og så driver vel arbeidstilsynet med kontroller?- Ja, for noen år siden samarbeidet vi med Bondelaget om kampanjen «Sunt bondevett skader ikke». I etterkant av det har vi fulgt opp med kontroller. Erfaring viser at informasjon er bra, men den må følges opp med kontroll, sier Refsnes.Arbeidstilsynet for de to Agder-fylkene legger nå årlig opp til kontroll av 25-30 bruk. Vi bruker samme lesten som i aksjonen «Sunt bondevett», konsentrerer oss om det vesentlige og lar småpirk være, understreker Refsnes.Det som har kostet Agder-landbruket mest de siste årene, er sannsynligvis sertifisering av silotaljer.- Mange av silotaljene ble kjøpt på 1970-tallet og begynner å bli gamle. Noen av dem ble kanskje også montert av gårdbrukeren sjøl. Dette kan lett få økonomiske konsekvenser når taljene skal sertifiseres slik forskriftene krever.- Når dere kontrollerer, merker dere da bedring fra år til år?- Vi merker at kontrollene får ringeffekter. Ryktet om at vi er ute og kontrollerer, sprer seg. Dette sammen med den motivasjon som næringen har, gjør at vi tror kontrollvirksomheten vår har betydelig effekt. Vi opptrer også på en måte som gjør at vi får godvilje, bøndene skjønner hvorfor dette er nødvendig, sier Refsnes.Noe av det nyeste av sikkerhetstiltak er påbudet om setebelte i traktorer. Påbudet har allerede trådt i kraft for nye traktorer, men fra desember i år skal også gamle traktorer ha sikkerhetsbelte.- Dette vil nok føre med seg en hel del omkostninger, men jeg tror det er en god arbeidsmiljøinvestering, sier Endre Refsnes.