KRISTIANSAND:— Det er merkelig at alle andre organer må stå til regnskap overfor de som har valgt dem, bortsett fra bispedømmerådene, sier domprosten i Kristiansand, Jappe Erichsen til Fædrelandsvennen.Han tar fatt i en valgordning som kanskje var ment å være demokratisk, men som i praksis viser seg å være udemokratisk.På spørsmål om det er en spesiell hendelse eller sak som gjør at han tar opp denne problematikken, sier han nei. Utgangspunktet er at han har skrevet en artikkel til et fagblad om et emne som han er blitt opptatt av. Han ønsker at Kirkens ledelse skal ha kontakt med sine velgere.Bispedømmerådene er pålagt oppgaver fra Kirke- Undervisnings- og Forskningsdepartementet, som setter strenge krav til god forretningsskikk. Den siden av kontrollen med rådene blir ivaretatt, men som demokratisk organ svikter det.Bispedømmerådene velges med indirekte valg, fra menighetsrådene, og de har ingen møtesteder med grasrota i Kirken.Tidligere kunne velgerne/menighetene møte bispedømmerådenes representanter på større samlinger, men disse møtene er opphørt etter at den nye kirkeloven trådte i kraft. Bispedømmemøtene hadde heller ikke mulighet til å treffe avgjørelser som var bindende for representantene.Erichsen skriver at «loven slår ettertrykkelig fast at vår kirke på ingen måte har noen form for generalforsamling der de valgte må gå opp til eksamen for dem de representerer. Jeg innser at noe i den retning vil være vanskelig å praktisere innenfor en statskirkeordning med et departement som utøvende myndighet, men så lenge demokratisk valgte personer i Kirken ikke er ansvarlige overfor dem som har valgt dem, mangler det noe vesentlig hos oss.»- Det skulle vært lagt inn noen styringsmekanismer som endret disse forholdene, sier han, og tenker blant annet på at det burde bli direkte valg til bispedømmerådene. I tillegg burde det opprettes et regionalt forum der de valgte måtte møte sine velgere.- De styrer kirken på vegne av norske menigheter. Ville bispedømmerådene ha overlevd en generalforsamling når man ser på andelen kvinnelige prester i vårt bispedømme, spør Erichsen, med bakgrunn i at bispedømmerådene ansetter alle prester.Indirekte kritiserer han dermed tidligere bispedømmeråd for å ha vært i utakt med grasrota i Kirken når det gjelder forholdene for kvinnelige prester. Per i dag er det tre eller fire kvinnelige menighetsprester i bispedømmet (Telemark inkludert).På bakgrunn av hans kritikk, kan det sies at bispedømmerådene blir en elite som ikke trenger ta hensyn til sine velgere.- Jeg håper at det nå kan settes i gang en debatt som vil føre til endring, sier han til Fædrelandsvennen.Han får støtte av Trond Bakkevig, leder i det nasjonale Stat-kirke-utvalget som skal legge fram sin innstilling i 2002.- Han tar opp en problemstilling som er vesentlig, og som ikke noen har pekt på før. Jeg er ikke sikker på hvordan dette kan løses, men vi må vi se nærmere på ordningen, sier han til Fædrelandsvennen.Når utvalget legger fram sin innstilling, kommer Statskirken til å gjennomgå endringer. Dersom utvalget kommer til at det er best å skille stat og kirke, vil det likevel gå lang tid før dette er gjennomført.Leder i Agder Bispedømmeråd var ikke å få tak i da Fædrelandsvennen prøvde å nå ham i går ettermiddag.