MANDAL: — Vi ønsker nå å gå videre med dette, og sørge for at noe blir gjort med vår og andres situasjon, sier operasjonsassistent Bjørg Inger Usland, en av de fire langttidssykemeldte som har undertegnet brevet.Fylkeslegen i Vest-Agder, Kristian Hagestad, bekrefter at han har mottatt en henvendelse fra kvinnene.- Det kan bli snakk om et rent orienteringsmøte, men jeg har ingen myndighet til å gjøre noe. Dette ligger på siden av mitt ansvarsområde, sier fylkeslegen og viser til at arbeidsmiljø hører inn under Arbeidstilsynets myndighetsområde.Hos Arbeidtilsynet får Fædrelandsvennen opplyst at de diskuterte saken i går, men at de foreløpig ikke kommer til å gripe inn. Årsaken er at bedriftshelsetjenesten i fylket selv har iverksatt undersøkelser.Flere ansatte ved Mandal sykehus mener at de har blitt syke av å være i kontakt med renholdsmidler, og spesielt bonevoks. Hukommelsestap, brennende eksem, pusteproblemer og depresjoner er blant symptomene.- Kjemisk helsefare er et prioritert felt hos oss og representerer et stort fagområde, sier yrkeshygieniker John Jacobsen hos Arbeidstilsynet.Ifølge Jacobsen er det ikke noe nytt at folk får plager av blant annet vaskemidler.- Vi vet at det brukes renholdsmidler som kan være vel tøffe. De er effektive til rengjøring, men har ofte sidevirkninger på levende organismer. Når midlene skal ta knekken på bakterier og sopp, kan de også gi skader på mennesker, forklarer yrkeshygienikeren, som understreker at han kommenterer saken på generelt grunnlag.Han har vært borte i tilfeller der man har fått såkalte systemeffekter som for eksempel hodepine, av rengjøringsmidler. Stoffene kan komme inn i kroppen gjennom støv eller gasser. Det kan også skje opptak gjennom huden.- Et middel vi undersøkte for noen år siden, viste seg å inneholde etsende fluesyre. Det var effektivt, men farlig for mennesker. Merkeforskriften på emballasjen, samt produktdatabladene skal imidlertid opplyse om innholdet, mulige konsekvenser av bruken, samt vernetiltak, fortsetter han.Mens enkelte effekter som påvirker sentralnervesystemet kan være kortvarige, kan andre effekter være irreversible. Det vil si at de ikke går tilbake.De som er blitt syke på Mandal sykehus har jobbet i flere ulike avdelinger. Felles er at de føler plagene øker i intensitet, rett etter at det er brukt bonemiddel.Ledelsen ved sykehuset har iverksatt en rekke tiltak for å redusere plagene. Blant annet er bonevoksmiddelet skiftet ut, kjemikaliebruken redusert og gammelt belegg med bonevoks er fjernet. Sykehuset har brukt 150.000 kroner på denne prosessen.Renholdsavdelingen og bedriftshelsetjenesten i fylket er likevel redde for å gi bonevoksen skylden. Grunnen til at de har viet dette så mye oppmerksomhet, er ifølge bedriftslege Nina Iversen hensynet til at de ansatte selv har oppfattet at det har vært en årsakssammenheng. Flere av de langtidssykemeldte sier til Fædrelandsvennen at de synes bedriftshelsetjenestens holdning er arrogant, og de er mer opptatt av å frikjenne bonevoksen, enn å gjøre noe for å hjelpe dem.Lill Tony Ramvik, avdelingsleder ved Mandal sykehus, krever at bedriftshelsetjenesten fortsetter undersøkelsene.Hun vil ha svar på hvilke kjemikalier støvprøvene som er tatt inneholder, og om det er helseskadelig å puste det inn over tid. Hun vil også ha belyst eventuelle langvarige effekter at allergifremkallende stoffer i gulpolishen, samt på hvilke gasser som avgis dersom bonevoksen varmes opp, eller det ligger vann på den.