KRISTIANSAND: — Jeg oppfatter nå vår biskop Olav Skjevesland som hard og ukjærlig. For meg virker det som om Den norske kirkes lære blir det viktigste for ham. Lærespørsmålene blir viktigere enn kjærligheten og menneskene, og det rimer ikke med det evangeliet jeg kjenner, sier Arne Rosseland i Kristiansand.Han er en mann med lang erfaring fra misjon og kirkegang, og har tatt initiativ til et temamøte om homofili i Vågsbygd kirke i november.- Jeg savner litt mer ydmykhet fra biskopen og de som mener at Bibelen er entydig i dette spørsmålet. Vi er nødt til å leve med hverandres syn i Kirken. Dette må vi våge å ha full åpenhet rundt, men jeg tror biskopens utspill har spredd frykt og usikkerhet. Han prøver å legge lokk over hele spørsmålet, og det hjelper ikke at han har moderert sitt første utsagn. Det virker som om han vil markere et standpunkt likevel. Han mener fremdeles at Furre ikke bør tale, poengterer Rosseland.- Det er én ting å ha klare prinsipper i denne saken, men når du møter menneskene det gjelder, oppdager du at dette synet kan føre til tragedier, sier han.Han hadde selv et konservativt syn på homofilt samliv tidligere, som han nå har gått bort fra. En av grunnene til det, er at hans egen sønn sto fram som homofil for noen år siden. Derfor gjorde det også vondt for ham personlig da biskopen markerte seg så sterkt i forhold til Berge Furre i forrige uke. Samtidig er han sterkt uenig i biskopens vurdering av homofilisaken på prinsipielt grunnlag.- Tidligere skilte jeg mellom det å ha homofil legning og å praktisere det, noe som Kirkemøtet baserer sitt syn på. Kirkemøtets flertall mener at legningen i seg selv er ikke syndig, men praksisen. Etter en stund innså jeg det ulogiske i dette. Det går ikke an å mene at homofiles lengsler og savn ikke er syndige, men at det å leve dem ut er det. Hvis man mener at det å leve ut kjærligheten mellom to mennesker er synd, er det opplagt at lengselen også er syndig. Da er hele mennesket stemplet, og jeg kan ikke tro at Gud vil at vi skal forme en etikk som driver menneskene ut av hans eget hus.Han innrømmer at det er tøft å ha disse holdningene nå. Han føler at han står på sidelinjen, og tanken om å forlate Kirken har streifet ham, men det kommer han ikke til å gjøre. Han har vært rektor på Misjonsselskapets skole i Japan, har arbeidet i Sjømannsmisjonen, vært leder for Misjonsselskapet i Vågsbygd og leder i Vågsbygd menighetsråd. Dette er hans kirke, og han vil bli stående i den.- Jeg tror at den dagen kommer da Kirken igjen må be en gruppe mennesker om tilgivelse for sine overtramp, sier han.