KRISTIANSAND: Like over nyttår skal forhåpentlig de første av åtte rusmisbrukere flytte inn på Jegersberg Gård like ved siden av Universitetet i Agder i Kristiansand. Der skal de bo og leve i cirka tre år, samtidig som de jobber eller tar utdanning. På lang sikt er målet at senteret skal være selvfinansierende, samtidig som de ser for seg oppløftende rehabiliteringsresultater.
Offensiv
— Her skal vi ha 70 prosents rehabilitering. De som skal bo her, skal få seg en utdanning eller lære seg et yrke. Så skal de ut i jobb, og det skal være så gøy at de ikke tenker på å ruse seg igjen, sier Erik Rostoft. Han er ikke fagperson i rusomsorg, men en av flere ildsjeler for prosjektet Jegersberg Gård. Dermed uttaler han seg også noe mer offensivt enn alle fagpersonene som sitter rundt ham i sola på Jegersberg.
Rostoft har likevel en sentral posisjon i prosjektet. Som leder for Sørlandsparken Næringsforening skal han være en døråpner mot næringslivet for de som skal bo på Jegersberg.
Internasjonalt
Fagpersonene som er med på prosjektet er heller ikke defensive.
Vil ha rusomsorg på anbud
— I første omgang skal vi være for brukere fra kommuner på Sørlandet. Siden vil vi bli både et nasjonalt og nordeuropeisk senter, sier helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune, Lars Dahlen.Han finner det både urettferdig og lettvint når Shalam og andre beskylder dem for å kopiere deres konsept.
I det får han full støtte av laget som har møtt opp på gården kommunen har kjøpt for 18 millioner og restaurerer for 15 millioner. Dahlen sier også at kommunen ville kjøpt gården uansett om den skulle brukes til rusomsorg eller ikke.
Jobber sammen
På det laget er Kirkens Bymisjon, fem nabokommuner, Sørlandet sykehus, en rekke bruker- og pårørendeorganisasjoner og næringslivet i Kristiansand.
— Det offentlige har brukt private institusjoner i mange år, og det skal vi fortsette å gjøre. Men det offentlige skal også ta ordentlig ansvar. Her skal fem kommuner og en rekke andre jobbe sammen for et godt tilbud, sier tjenestesjef Brede Skaalerud i Songdalen kommune.
Brukerne skal slippe å sendes mellom forskjellige instanser, siden alle aspekter blir tatt vare på der de bor.
Mentor
I første omgang skal Jegersberg Gård ha åtte rusmisbrukere boende. Mye av rehabiliteringen skal være mentorbasert. Det vil si at de avhengige hjelper hverandre ut av rusmisbruket. De skal ikke behandles på Jegersberg, men få behandlingen de måtte trenge ved for eksempel sykehuset.
— For oss som brukerorganisasjon er det en forutsetning at en sentral del av rehabilitieringen er brukere som hjelper hverandre. Vi vet hvordan det er å komme seg ut av rushelvetet, sier Erik Torjussen i A-larm.
Etter hvert skal brukerne drive gården kommersielt, med gårdsdrift, produksjon eller andre typer virksomhet. Enhetsleder for sosial og forebygging i Kristiansand, Hilde Stakkeland, peker på at tid er viktig i rehabiliteringen. Derfor skal brukerne være på Jegersberg i cirka tre år.
Inspirasjon
Kristiansand kommune, som tok initiativet, har hentet inspirasjon fra San Patrignano i Italia og rehabiliteringssenteret Basta i Sverige.
— Da vi kom til Basta i Sverige spurte vi hvor mange som var brukere og hvor mange som var ansatte. Svaret vi fikk, var at her jobber og bor det 70 mennesker. Det var ikke lenger noe skille, sier Tobbi Kvaale fra Sørlandet sykehus.
Lars Dahlen forteller om et livskraftig samfunn rundt San Patrignano i Italia, der de hadde en rekke næringsvirksomheter som til sammen omsetter for en kvart milliard kroner i året. Dahlen mener at senteret ikke skal bli dyrt for kommunene på sikt, fordi beboerne også skal generere inntekter.
De første personene som skal jobbe på Jegersberg er ansatt. Fra sensommeren skal sosialfaglig leder i Kirkens Nødhjelp, Wenche Rønning, lede motivasjonarbeidet for brukere som er potensielle beboere.